Opposisjonen i justiskomiteen vil åpne Lovdata

Nestleder i justiskomiteen, Jenny Klinge (Sp) mener det er nødvendig å se på organiseringen av tilgangen til rettsavgjørelser for å finne en bedre løsning enn Lovdata tilbyr i dag.

– Jeg har ikke svaret på hvordan man skal gjøre dette allerede nå, men det blir et spørsmål om både organisering og finansiering. Vi må få på bordet hva det vil koste dersom en del av tjenesten ikke skal være kommersiell, slik den er i dag, sier hun og fortsetter:

– Jeg håper Wara går inn i problematikken med et åpent sinn og med et formål om å finne en bedre løsning enn den vi nå har.

Krever svar fra justisministeren

Like før Stortinget tok ferie sendte Klinge et skriftlig spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara. Hun ønsker svar på hva statsråden vil gjøre for å gi allmennheten lettere tilgang til dommer:

«Hva har justisministeren tenkt å gjøre for å sikre at borgerne lettere kan få innsikt i gjeldende rett og for at pressen skal få tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter for å utøve sin kontrollfunksjon, og kan det finnes en bedre løsning eller en annen innretning enn dagens kostbare løsning gjennom Lovdata Pro?»

Spørsmålet er begrunnet med at det er domstolene som klargjør hva som er gjeldende rett i Norge, men at det ikke er slik at alle rettsavgjørelsene er offentlig tilgjengelige uten at man må betale for det. Klinge mener det er problematisk fordi det burde være et mål at slike rettskilder er tilgjengelig for alle. Hun skriver videre at:

«Dette sikrer forutsigbarhet, at borgerne kan sette seg inn i sine rettigheter og plikter, og det bidrar til å øke tilliten til at vi har åpne og rettferdige rettsprosesser. Dette gjelder både for privatpersoner og for pressen.»

Rødgrønne vil fjerne betalingsmur

Stiftelsen Lovdata har som hensikt å holde allmennheten oppdatert på rettstilstanden i Norge. Lovdatas åpne side inneholder nye høyesteretts- og lagmannsrettsdommer, samt avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Dommene er gratis tilgjengelige i ett år. For å få tilgang til hele arkivet med dommer fra Høyesterett må man ha et årsabonnement med en prislapp på 12 500 kroner.

Nettstedet Rettspraksis.no ble lansert for å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelig for alle - uten vederlag og uten tidsbegrenset tilgjengelighet på sakene. Dette har Lovdata reagert sterkt på. Stiftelsen har også beskyldt det ferske nettstedet for å ha stjålet rettsavgjørelsene fra deres database og fikk fullt medhold fra byfogden. Dermed måtte Rettspraksis.no stenges på dagen.

På Stortinget er politikerne splittet, ifølge Klassekampen. De rødgrønne har markert seg med støtte til mer åpenhet rundt rettsavgjørelser, og både Sp, SV og Ap mener tilgjengeligheten ikke kan begrenses av økonomiske ressurser og en betalingsmur.

Statssekretær i justisdepartementet Sveinung Rotevatn (V) sier til avisa at Lovdata allerede har en stor andel av lover, forskrifter og dommer tilgjengelig også for dem som ikke har abonnement.

Han peker på at alternativet ville vært at tjenesten ble dekket av det offentlige, men at det foreløpig ikke har vært en prioritet. Heller ikke justispolitisk talsperson for Høyre, Guro Angell Gimse, mener det offentlige skal bruke millioner til å finansiere Lovdata. Hun henviser til utfordringer i Kriminalomsorgen, domstoler og politiet som viktigere prioriteringer.

– Svært fornøyd med debatten

Mediekontakt for Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie, tror ikke striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no er særlig egnet for partipolitikk, men mener likevel at alle partier burde se nytten av at borgerne får tilgang til rettsinformasjonen de har betalt for gjennom skattepengene.

– Vi snakker med flere politikere og opplever stor interesse for temaet. Det er jo også Stortinget som har bestemt at rettsavgjørelser ikke har vern, og Stortingets direktør sitter i styret i Lovdata. Det heves noen øyenbryn rundt om, sier han til Advokatbladet.

Wium Lie forteller videre at både han og redaktør for nettstedet, Fredrik Ljone, er svært fornøyd med debatten som startet i etterkant av lanseringen.

– Det viktigste er utvilsomt at borgerne får tilgang til rettavgjørelser som de rettmessig har krav på. Dette er et viktig rettsdemokratisk prinsipp, og det er grunnlaget for aksjonen vår.

Han sier også på at Lovdatas reaksjon, og det han selv mener er det norske rettssystemets manglende evne til å beskytte ytringsfriheten, har vekket debatt utover de norske landegrensene.

– Den delen av saken har fått mye oppmerksomhet i utlandet, hvor det synes rart at en organisasjon kan få stengt et nettsted så kjapt, med feil fakta, og bli tilkjent betydelige saksomkostninger, uten kontradiksjon.

Internasjonale reaksjoner

På andre siden er havet er det flere som har uttrykt støtte til Rettspraksis.no. Blant annet har Stanford-professor i rettsvitenskap, Lawrence Lessig, twitret at han mener byfogdens behandling av Lovdatas søksmål mot nettstedet ikke er i tråd med Norges posisjon som et av de beste demokratiene i verden.

Det var 1. juni at Rettspraksis.no måtte stenge nettsiden som følge av at Lovdatas begjæring om midlertidig forføyning fikk fullt medhold fra Oslo byfogdembete.

Også den amerikanske teknologiaktivisten Carl Malamud, som selv har slått et slag for mer åpenhet med nettsiden Public.Resource.Org, har også vist støtte til Rettspraksis.no på Twitter.

Malamud har tidligere blitt saksøkt av den amerikanske delstaten Georgia for å ha gjort Official Code of Georgia Annotated, som man i utgangspunktet måtte betale for, gratis tilgjengelig på nett.

– Fremstilles som en haltende rettsstat

Redaktør Kjetil Kolstrud i Rett24 mener debatten har sporet av. I en kommentar skriver han at det er blitt reist spørsmål om Lovdata skal «behandles som en hvilken som helst privat stiftelse, eller om dens styresammensetning og funksjon medfører noen form for offentligrettslig informasjonsplikt».

«Dette vil partene få rikelig anledning til å diskutere i retten, når de muntlige forhandlingene i saken etterhvert finner sted. Foreløpig har byfogdembetet kun avsagt kjennelse uten kontradiksjon, etter fare-ved-opphold-regelen i tvisteloven § 32-7 (2).

Flere har fremstilt denne kjennelsen nærmest som om Norge er blitt en haltende rettsstat. Men at midlertidige forføyninger avsies etter denne regelen, er ganske ordinært. Når så selveste Stanford-professor Lawrence Lessig twitrer at den midlertidige forføyningen er «out of character for the #1 democracy in the world», så sporer debatten av», skriver Kolsrud.