Høyesterett: Det går et markant skille i straffereaksjonen for ran ved 18 år

Høyesterett har dømt en 19-åring til ubetinget fengsel i ti måneder (HR 2025-243-A).

Våren 2024 deltok mannen, som da var 18 år og fem måneder gammel, i et ran av en jevnaldrende. Ranet fant sted på kveldstid i et ubrukt skolebygg i Skien, og offeret ble slått og truet med kniv, i tillegg til at han ble fratatt klær, telefon og hasj.

Tingretten dømte 18-åringen for medvirkning til ran jf. straffeloven § 327 jf. § 15 til ett års fengsel. Mannen anket over straffeutmålingen, men anken ble forkastet av lagmannsretten. 

Ba om samfunnsstraff

For Høyesterett gjorde den domfelte gjeldende at han burde idømmes samfunnsstraff fremfor fengselsstraff. Subsidiært mente han at straffen burde settes ned.

I likhet med underinstansene kom Høyesterett til at mannen måtte dømmes til fengsel. Høyesterett satte ned straffen fra ett år til ti måneder av hensyn til at domfelte hadde en tilbaketrukket rolle i ranet, sammenlignet med de andre gjerningspersonene. 

Skille i reaksjonsfastsettelsen 

Domfeltes forsvarer, John Christian Elden, gjorde gjeldende at mannen burde idømmes samfunnsstraff av hensyn til blant annet domfeltes unge alder.

Høyesterett pekte på at det som et generelt utgangspunkt må utvises tilbakeholdenhet med å idømme samfunnsstraff i saker hvor allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende. Dette er, ifølge Høyesterett, tilfelle for ranssaker. 

Likevel påpekte Høyesterett at rettspraksis tilsier at det går et skille i reaksjonsfastsettelsen knyttet til gjerningspersonens alder i disse sakene, og viste til at retten tidligere har dømt personer som var under 18 år på gjerningstidspunktet til samfunnsstraff. 

Til tross for at gjerningspersonen bare var fem måneder over myndighetsalderen på gjerningstidspunktet, mente retten at alderen alene ikke kunne begrunne samfunnsstraff. 

Retten fant heller ikke at det forelå andre forhold som i kombinasjon med tiltaltes unge alder kunne begrunne samfunnsstraff som reaksjon. 

Skille i modenhet

Som argument mot å operere med en grense for bruk av samfunnsstraff ved myndighetsalder, viste Elden til at forskning tilsier at det ikke går et skarpt skille i modenheten i 18-årsalderen. 

Høyesterett medga at dette var riktig, men mente likevel at man ikke kan operere med et individuelt skille i hver enkelt sak: 

«[...] Dette er utvilsomt riktig. Men en meningsfylt analyse av individuell modenhetsgrad for hver enkelt lovbryter er ikke særlig realistisk, og det er utvilsomme fordeler knyttet til å forholde seg til fysisk alder som det klare utgangspunkt.»

Høyesterett konkluderte derfor med at det går en grense for å reagere med samfunnsstraff ved 18 år.

«For adgangen til å reagere med samfunnsstraff ved lovbrudd der sterke allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende, går det altså et markert skille ved 18 år.»

Mistet lærlingplassen

Som støtte for at gjerningspersonen skulle ilegges samfunnsstraff, ble det anført at han gikk på videregående og ville miste sin lærlingplass dersom han måtte sone i fengsel. 

Heller ikke dette var ifølge Høyesterett tilstrekkelig til å reagere med samfunnsstraff, sett i sammenheng med saken for øvrig.

Dommen kan leses i sin helhet her.