Rutinemessige kroppsvisitasjoner i Bergen fengsel i strid med EMK

Fredag morgen var det tid for domsavsigelse i storkammer i saken om nakenvisitasjoner i Bergen fengsel. 

Gjennom tre ulike straffesaker har Høyesterett slått fast at rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel krenker EMK artikkel 3. I midten av januar samlet 11 høyesterettsdommere seg for å ta stilling til det samme på nytt, men denne gangen i en sivil sak. 

I Borgarting lagmannsrett ble tre tidligere innsatte tilkjent erstatning med hjemmel i EMK artikkel 13 da lagmannsretten konkluderte med at Bergen fengsels praksis for nakenvisitasjon strider med forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Staten anket avgjørelsen til øverste instans.

Nå har også et enstemmig Høyesterett i storkammer konkludert med at de rutinemessige kroppsvisitasjonene var i strid med EMK artikkel tre, samt Grunnloven § 93 andre ledd. 

- Visitasjonene var forankret i generelle risikobetraktninger 

De rutinemessige kroppsvisitasjonene skjedde i perioden mellom 2016 og 2020. Etter at fengselet fikk nye retningslinjer i 2018, skulle innsatte visiteres før og etter besøk, og før og etter utgang fra fengselet. Målet var å hindre inn- og utsmugling. 

- Alle klær skulle tas av, inkludert truse, klokke, hårbånd og liknende. Retningslinjene ga anvisninger om at visitasjonen ikke skulle være mer inngripende enn nødvendig, og at de innsatte skulle få mulighet til trinnvis avkledning. Hele kroppen skulle sjekkes, og innsatte skulle ned i dyp knebøy i rolig tempo, sa førstvoterende, dommer Wenche E. Arntzen, under domsavsigelsen. 

- Før 2020 praktiserte ikke fengselet trinnvis avkledning slik de skulle. Innsatte var derfor helt nakne under visitasjonen. Kroppsvisitasjon i naken tilstand ble gjennomført helt rutinemessig og uten en nærmere vurdering av det sikkerhetsmessige behovet. Visitasjonene ble følgelig forankret i helt generelle risikobetraktninger. 

Det er ingen holdepunkter for at det ble gjort systematiske avveininger mellom sikkerhetsbehov og hensynet til den innsatte, fortsatte førstvoterende. 

- Til tross for store variasjoner i personlige forhold og hva de innsatte var dømt for, ga ikke rutinene retningslinjer om individuelle vurderinger. Samlet sett dreide det seg om et stort antall kroppsvisitasjoner. 

To av de tidligere innsatte ble kroppsvisitert rundt 300 ganger, mens den tredje ble visitert om lag hundre ganger. 

Hele dommen kan leses her! 

- Har kostet mye 

Høyesterett har valgt å formulere en norm som er tydelig og klar for de vurderingene som må gjøres for sikkerhetstiltak i kriminalomsorgen, sa prosessfullmektig for de tre tidligere innsatte, Maria Hessen Jacobsen, til Advokatbladet rett etter domsavsigelsen. 

- Det skulle ikke vært nødvendig å kjøre denne saken. Dette var jo avklart. Det har vært en ekstra belastende prosess, i det som egentlig skulle vært et rent artikkel 13-søksmål om avklaring av oppreisning. Så ble det likevel en ekstra runde om akkurat dette og det har vært veldig tungt gjennom mange år for klientene, sa hun. 

Da EMK-krenkelsen var et faktum, ble det sterke følelser i retten for Jacobsens klienter. 

-  Dette har kostet mye for dem gjennom tre runder i retten. Ingen av klientene har stått i dette for sin egen del alene. De gjør det på vegne av mange andre, noe som nok spiller en stor rolle for motivasjonen. Det har nok også vært viktig at de var nettopp tre. Det hadde sannsynligvis vært vanskelig å stå i dette alene. At det også var tre, gjorde at vi fikk belyst en større del av praksisen. Jeg synes det var spesielt viktig at vi hadde med en kvinne i søksmålet. 

- Avgjørelsen gir nyttige drøftinger

I sin vurdering peker Høyesterett særlig på utformingen og praktiseringen av rutiner for kroppsvisitasjoner i Bergen fengsel, slik de gjaldt frem til 2020, og omtaler disse som «rigide og udifferensierte».

- Samtidig slår Høyesterett fast at det i store fengsler vil kunne være nødvendig å foreta kroppsvisiteringer, dersom retningslinjene er forankret i differensierte vurderinger av de sikkerhetsmessige behovene holdt opp mot den innsattes verdighet, sa advokat hos Regjeringsadvokaten, Henriette Busch, som har ført saken på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Avgjørelsen gir nyttige drøftinger av hvordan kriminalomsorgen skal veie de ulike hensynene mot hverandre i situasjoner hvor det er behov for sikkerhetstiltak, fortsatte hun. 

- Praksisen med rutinemessige kroppsvisitasjoner i norske fengsler ble avsluttet i 2020 og erstattet med nye føringer. I dag skal kroppsvisitasjoner baseres på en konkret eller individuell vurdering. De skal altså ikke skal skje på rent rutinemessig grunnlag. I flere fengsler er det også lagt til rette for bruk av kroppsskanner i stedet for kroppsvisitasjon.