Storkammeret er satt: Høyesterett skal avgjøre om rutinemessig nakenvisitering er EMK-stridig

Torsdag morgen startet storkammerbehandlingen av hvorvidt nakenvisitasjoner i fengsel strider med menneskerettighetskonvensjonen.

Gjennom tre ulike straffesaker har Høyesterett slått fast at rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel krenker EMK artikkel 3. Over tre rettsdager skal Høyesterett for første gang behandle spørsmålet i en sivil sak.

I Borgarting lagmannsrett ble tre tidligere innsatte tilkjent erstatning med hjemmel i EMK artikkel 13 da lagmannsretten konkluderte med at Bergen fengsels praksis for nakenvisitasjon strider med forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Staten anket avgjørelsen til øverste instans.

– De tre jeg representerer er klare på at dette er en sak som er mye større enn dem selv. Det har de hele veien blitt motivert av. Mange tusen innsatte har vært gjennom visitasjonspraksisen, så de tre gjør det på vegne av alle disse. Saken skulle jo bare gjelde oppreisning, så det har vært en krevende belastning å ta spørsmålet om krenkelse også gjennom så mange runder, sa Maria Hessen Jacobsen, til Advokatbladet før retten ble satt.

– Nå ser de frem til et endelig punktum i saken, sa prosessfullmektig for de tre tidligere innsatte.

Staten: - Generell begrunnelse for visitasjon ikke EMK-stridig

I de tre foregående straffesakene Høyesterett har behandlet om nakenvisitasjon, la den til grunn at rutinemessige kroppsvisitasjoner under varetekt krenker EMK. Konklusjonen ble fradrag i straffen til domfelte. 

Ettersom sakene gjaldt straff, var ikke Justis- og beredskapsdepartementet part i saken. Det er det denne gangen. 

Staten mener Høyesteretts tidligere rettsavgjørelser om nakenvisitasjoner i straffesporet ikke kan tillegges avgjørende vekt i vurderingen av EMK-krenkelse i saken som nå behandles. 

I sitt sluttinnlegg anfører staten ved prosessfullmektig Henriette Busch at det etter statens syn ikke er i strid med EMK artikkel tre «å gjennomføre kroppsvisitasjoner basert på en generell begrunnelse om at visse situasjoner innebærer en generell forhøyet risiko for inn- og utsmugling av narkotika og uønskede gjenstander». 

Ifølge staten har de rutinemessige kroppsvisitasjonene i Bergen fengsel skjedd i situasjoner der det nettopp er risiko for inn- og utsmugling. De har også blitt gjennomført på en ikke-krenkende måte, slik staten tolker praksis fra EMD, blant annet uttalelser i saken Frérot mot Frankrike. 

«Det relativt sett lave antallet funn ved disse kroppsvisitasjonene er tegn på at kroppsvisitasjonene virker preventivt etter sin hensikt. Praksisen omfattet samtlige innsatte, for å unngå at innsatte som det ellers ville vært mindre grunn til å kroppsvisitere, skulle utsettes for press om inn- og utsmugling av andre innsatte. Kroppsvisitasjonene i Bergen fengsel har ikke omfattet noen direkte besiktigelse av anus, og befinner seg i den kategorien av kroppsvisitasjoner som etter EMDs praksis kan aksepteres ut fra situasjonsbetraktninger.»

Hele sluttinnlegget kan leses her!

- Må ansees som et spørsmål om prejudikatfravikelse

På vegne av de tre innsatte, anfører prosessfullmektig Maria Hessen Jacobsen at det ikke er noen til grunn til at Høyesterett skal gå bort fra rettsoppfatningen etablert gjennom de tre nevnte straffesakene om visitasjon.

«Det må legges til grunn at de generelle rettssetninger Høyesterett på dette punkt har oppstilt for hvordan EMK-forpliktelser skal forstås, har prejudikatsvirkning på samme måte som Høyesteretts generelle rettsanvendelse som bygger kun på norske kilder jf Rt . 2005 s. 833 avsnitt 45», heter det i sluttinnlegget.

«Det innebærer at den generelle avveining Høyesterett har foretatt ved fastleggelsen av den generelle rettsnorm som kan utledes av EMK og dens rettskilder, er bindende for norske domstoler i fremtidige saker. 

Der en av partene i en sak måtte mene at den rettsnorm Høyesterett har bygget på at kan utledes fra EMK ikke er korrekt, eller av andre grunner argumenterer for at Høyesteretts rettsforståelse hva gjelder EMK ikke kan legges til grunn, må dette ansees som et spørsmål om prejudikatfravikelse.»

Hele sluttinnlegget kan leses her!