- Kvinnelige advokater i Høyesterett er likebehandlet

Som i mange andre elitepregede utdanninger og yrker, blir andelen kvinnelige advokater mindre dess høyere man kommer i rettshierarkiet. Nyutdannede kvinnelige jurister har vært i flertall lenge, og kvinner utgjør 51 prosent av alle ansatte advokater.

Likevel er få av dem representert i advokatyrkets topp-posisjoner, og det er svært få kvinner blant lønnsvinnerne i private advokatfirmaer.

Vi har gjort en kartlegging av prosessfullmektiger, aktorer og forsvarere i Høyesterett som viser at antallet kvinnelige advokater er lavt og konstant. Siden 2008 har kvinnelige advokater jevnt over frontet parten i 25 saker i året. I perioden 2008-2018 behandlet Høyesterett omtrent 115 saker i året.

Er det lettere for menn å avansere?

Den lave rekrutteringen av kvinner til bransjens topp-posisjoner tegner et bilde som gir grunn til å spørre om det er lettere for menn enn kvinner å avansere.

I sin forskning for tyve år siden, ga Marianne Bahus bare delvis støtte for tidsfaktorhypotesen om at kvinner ikke har hatt tid nok til å innta og avansere i bransjen. Våre nyere data tyder på det samme. Bahus peker på at viktige sosiologiske faktorer spiller inn. Sosialiseringsprosesser konstruerer holdninger som kan nedvurdere kvinners egenskaper.

Det utløser spørsmålet om det på toppen av generelle ekskluderende mekanismer til advokatyrkets øverste posisjoner, også er vanskeligere for kvinner å fylle advokatrollen i landets øverste rettslige teater.

Selv om nærmere halvparten av dommerne og mer enn halvparten av utrederne i dagens Høyesterett er kvinner, er Høyesterett historisk en institusjon der maskuliniteten fortsatt kan sitte i veggene.

Monologer og høytlesning

Muntlige forhandlinger er en av de få anledningene der forskerne kan studere samhandlingen mellom advokater og dommere, og der offentligheten kan få et innblikk i den ellers så tilbaketrukne dommergjerningen.

Har den skjeve representasjonen av mannlige og kvinnelige advokater i skranken i Høyesterett også betydning for den tiden Høyesterett fordeler til saken, partene og advokatene i de muntlige forhandlingene?

Hovedforhandlinger i Norges Høyesterett er avdempede seminarer med monologer og høytlesning fra advokatene. Det er sjelden dommerne avbryter advokatene med spørsmål eller kommentarer.

De muntlige forhandlingene er et knapphetsgode og en kunnskapsramme som skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning. Tiden skal gi advokatene tilstrekkelig anledning til å opplyse saken og dommerne skal få nok informasjon til å kunne dømme i saken. Høyesterettsdommere har erklært at de er åpne for å la seg overbevise av advokatene.

Analyserte 1209 saker

For å svare på spørsmålet om Høyesterett forskjellsbehandler mannlige og kvinnelige advokater i skranken, kombinerte vi informasjon om hvilken advokat som førte saken for de to partene som møttes i Høyesterett og hvor mye tid Høyesterett ga til muntlige forhandlinger i saken.

Dersom Høyesterett tildeler ulik forhandlingstid i saker der den ene eller begge partene er representert med en kvinnelig advokat, og vi finner at en slik forskjellsbehandling ikke kan kontrolleres vekk av andre relevante faktorer, kan det være grunnlag for å si at ulikheten skyldes kjønnsdiskriminering.

For perioden 2008 til 2018 analyserte vi de 1209 sakene der forhandlingstiden ble holdt innenfor 2 dager, det vil si 11 forhandlingstimer. Våre resultater viser at usikkerheten er for stor til å si at sakens forhandlingstid er koblet til advokatenes kjønn.

Det er i hovedsak egenskaper ved selve saken som utløser ekstra forhandlingstid: EU og EØS saker gir om lag en time ekstra; EMK-saker en halv time ekstra; partshjelp en time; rettslig medhjelper en og en halv time; saker fra Borgarting 20 minutter, mens sivile saker legger beslag på tre timer mer enn straffesaker.

Utover disse faktorene vil en advokat som framstiller seg til prøve få en skårunge-bonus på om lag 20 minutter.

Ingen systematisk forskjellsbehandling

Fra et likestillingsperspektiv er resultatene om lik forhandlingstid i Høyesterett viktige først og fremst for den kvinnelige advokaten og parten hun representerer. Ingen klient eller part skal tvile på at en kvinnelig advokat blir forskjellsbehandlet i rettssalen.

Men også for kvinnelige advokater med talent og ambisjon om å innta en høyere advokatposisjon er det verdifullt å ha visshet om likebehandling under de muntlige forhandlingene. Dersom sosialiseringsprosesser konstruerer holdninger som nedvurderer kvinners egenskaper, kan det påvirke hvilke stillinger kvinner søker seg til.

Med hensyn til rekruttering, kan det være positivt med studier som avkrefter systematisk forskjellsbehandling og som bidrar til å bryte ned stereotypiene om at en god advokat er en mannlig advokat.