Danielsen tapte i Høyesterett

Torsdag falt dom i Høyesterett i en sak mellom advokatfirmaet Danielsen og Rondeslottet AS. Både Oslo tingrett og Borgarting hadde tidligere avgjort at Danielsen måtte tilbakebetale Rondeslottet om lag 1 million kroner i salær.

Høyesterett behandlet rettsanvendelsen knyttet til betydningen av Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 3.3.1 for domstolenes prøving av advokatsalæret, samt rettsanvendelsen ved spørsmålet om RGA var del av avtalen og ved spørsmålet om tilbakebetalingsplikt av for mye betalt salær. Anken ble også tillatt fremmet for bevisbedømmelsen ved spørsmålet om RGA var gjort til en del av avtalen.

- Må ansees som del av oppdragsavtalen

Høyesterett var enig med tidligere rettsinstanser i at salærregelen i Regler for god advokatskikk måtte anses som en del av oppdragsavtalen mellom advokat og klient. Lagmannsretten hadde dermed bygget på riktig rettsanvendelse når advokatfirmaets salær ble redusert med 57 prosent, opplyser Høyesterett.

Advokatfirmaet Danielsen anførte at domstolene ikke kan foreta en rent skjønnsmessig rimelighets- og forholdsmessighetsvurdering av advokaters salær på grunnlag av RGA punkt 3.3.1. Danielsen viste til at denne bestemmelsen er en etisk retningslinje for salærberegning som ikke kan håndheves av domstolene, jf. Rt-2000-1948. De advokatetiske reglene håndheves av Disiplinærnemnden, og gyldigheten av nemndens vedtak kan bringes inn for domstolene på samme måte som ved overprøving av forvaltningsvedtak, poengterte Danielsen.

- Gjennomgående advokaten som kan bebreides

Høyesterett slutter seg til Lagmannsrettens avgjørelse om at klienten hadde betalt for mye, og at Danielsen må tilbakebetale hele denne summen.

«I et tilfelle som det foreliggende der betalingen har skjedd som en følge av advokatfirmaets overfakturering, må den klare hovedregelen være at advokaten plikter å tilbakebetale det vedkommende etter avtalen ikke var berettiget til. Det vil gjennomgående være advokaten som kan bebreides for å ha fakturert salær som ikke står i rimelig forhold til oppdraget og det arbeidet som er utført. En slik tilbakebetalingsplikt må dessuten sies å inngå i selve håndhevelsen av det kontraktsrettslige prinsippet om ytelse mot ytelse. Betaling av løpende fakturaer kan vanskelig legges klienten til last. Et særtrekk ved advokattjenester er at klienten som regel ikke har forutsetninger for å vurdere salærkravets forholdsmessighet. Til dette kreves innsikt også i de juridiske problemstillingene saken reiser. Slik sett er gjensidigheten i kontraktsforholdet basert på tillit».

Høyesterett viser til at lagmannsretten har lagt inn skjønnsmarginer i sin forholdsmessighetsvurdering, og kan ikke se at salærnedsettelsen er basert på en «ren rimelighetsprøving».

«Den innarbeidende bransjenormen basert på RGA punkt 3.3.1 må etter dette anses som del av oppdragsavtalen mellom advokat og klient, med mindre en annen salærberegning er avtalt. En annen salærberegning er ikke avtalt i saken her».