Høyesterett sier ja til DNA-registrering ved promillekjøring

En ny avgjørelse fra Høyesterett omtaler registreringen av en DNA-profil i politiets identitetsregister opp mot retten til respekt for privatlivet.

Domstolen har besluttet at registreringen ikke var et uforholdsmessig inngrep i den registrertes rett til respekt for privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Saksøkers DNA-profil var blitt registrert i politiets identitetsregister som følge av en dom på 18 dagers fengsel og bot for forsøk på promillekjøring.

Les hele dommen fra Høyesterett her!

Landets øverste domstol viser til at forholdet mellom den norske registreringsordningen og EMK artikkel 8 er grundig behandlet i en dom fra i fjor, HR-2019-1226-A, der registreringen også ble ansett for å være innenfor grensene i EMK artikkel 8.

Den dommen dreier seg riktignok om en fengselsstraff på ett år og seks måneder, hvorav seks måneder betinget, for brudd på ligningsloven.

Fikk registrere i DNA-registeret

Saken som ble behandlet nå gjaldt en mann som den 4. august 2016 ble dømt til fengsel i 18 dager og en bot på 40 000 kroner for forsøk på promillekjøring. Analyseresultatet viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,75 promille. Etter at dommen var blitt rettskraftig, traff politiet vedtak om at hans DNA-profil skulle registreres i politiets identitetsregister.

Mannen ble innkalt til prøvetaking og i den forbindelse informert om klageadgang. Mannen klagde så over vedtaket uten at Rogaland statsadvokatembeter tok klagen til følge.

Men da mannens advokat saksøkte staten kom Rogaland tingrett til at DNA-profilen måtte slettes fra identitetsregisteret. Staten anket dommen og vant frem i Gulating lagmannsrett i desember i fjor.

- Uforholdsmessig

For Høyesterett påpekte mannens advokat Christoffer Falkeid at det av rettspraksis fra EMD følger at registrering av DNA-profiler er et betydelig inngrep i retten til respekt for privatliv, og at staten har en begrenset skjønnsmargin for hva som utgjør et forholdsmessig inngrep i denne retten.

Han viser til at lovbruddets alvorlighetsgrad er det mest sentrale elementet i forholdsmessighetsvurderingen, og at den begrensede alvorlighetsgraden av det mannen ble dømt for, klart trekker i retning av at registreringen er uforholdsmessig.

Stiller slette-krav

Høyesterett var ikke enig, og påpeker i den ferske dommen at avgjørelsene det henvises til i EMD dreier seg om registrering av DNA-et på ubestemt tid, mens det i Norge stilles krav om at dette slettes. Dommen i EMD dreide seg om en fyllekjøring i Storbritannia der de ikke har hatt praksis for å slette opplysninger.

I Norge må opplysninger i DNA-registeret slettes senest fem år etter at man dør.

«Når man sammenholder terskelen for registrering med registreringstidens lengde og adgangen til sletting basert på en reell forholdsmessighetsvurdering, er jeg kommet til at registreringen av As DNA-profil i politiets identitetsregister ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep i privatlivet i strid med EMK artikkel 8 », skriver dommer Henrik Bull som var førstevoterende i saken, og fikk støtte fra de andre dommerne Jens Edvin A. Skoghøy, Wenche Elizabeth Arntzen, Espen Bergh og Kine Steinsvik.