Høyesterett.
Foto: Sergio Delle Vedove
Høyesterett: - Lagmannsretten behandlet sakskostnadsspørsmålet på en «vilkårlig» måte
Lagmannsretten uttalte først at kravet var vesentlig høyere enn hva som kunne forsvares. Ved ny avgjørelse mente lagmannsretten at kravet likevel var nødvendig: «To uttalelser som ikke er innbyrdes forenlige», ifølge Høyesterett.
Saken gjaldt en videre anke over avgjørelse om å fremme sak for jordskifteretten. Det ble anket særskilt over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
Bare to rekvirenter anket
Først avsa Oslo og Østre Viken jordskifterett kjennelse. To av seks rekvirenter anket denne til Eidsivating lagmannsrett. For de øvrige var jordskifterettens kjennelse rettskraftig.
Lagmannsretten avsa så kjennelse. De to rekvirentene fremmet for lagmannsretten krav om sakskostnader for behandlingen av spørsmålet om avvisning i jordskifteretten med 664.906 kroner. Lagmannsretten mente dette kravet var for høyt:
«Ut fra sakens betydning og omfang finner lagmannsretten på linje med jordskifteretten, at det ikke er rimelig å pådra seg så vidt store kostnader. Lagmannsretten fastsetter skjønnsmessig de nødvendige kostnader for jordskifteretten å utgjøre 195.000 kroner inklusive merverdiavgift».
Høyesterett bemerket feil
Lagmannsrettens kjennelse ble så anket til Høyesterett.
Øverste instans opphevet lagmannsrettens kjennelse, og bemerket samtidig at det ut fra lagmannsrettens resultat syntes å foreligge feil ved avgjørelsen av sakskostnadene, blant annet ved at det ikke var tatt hensyn til at bare to av de opprinnelige rekvirentene anket til lagmannsretten.
Da lagmannsretten på ny skulle behandle saken, hadde de to rekvirentene fremsatt et redusert sakskostnadskrav: Dette svarte nå til en fjerdedel av det opprinnelige kravet på 664.906 kroner.
Det nye kravet ble tatt til følge av lagmannsretten uten reduksjon:
«Advokat Sperre har krevd erstattet en fjerdedel av kravet framsatt for jordskifteretten, og utgjør 166.277 kroner. Salærkravet er redusert på bakgrunn av at det kun er Ivarsen som har anket jordskifterettens avgjørelse.
Lagmannsretten finner at kravet ikke går ut over nødvendige kostnader, og at det ut fra betydningen av saken for Ivarsen har vært rimelig å pådra dem. Kravet tas etter dette til følge, jf. tvisteloven § 20-5.».
«Ikke forenlig» og «vilkårlig»
Igjen ble det anket. I den særskilte sakskostnadsanken ble det anført at lagmannsretten ikke hadde vurdert nedsettelse av størrelsen av salærkravet for jordskifteretten, til tross for en omfattende reduksjon av kravet i lagmannsrettens første kjennelse.
Ved sin vurdering av spørsmålet om sakskostnader, viste Høyesteretts ankeutvalg til lagmannsrettens seneste uttalelse om at kravet på 166.277 kroner «ikke gikk ut over nødvendige kostnader». Ankeutvalget kunne ikke se at denne uttalelsen var «forenlig med at samme lagmannsrett i [tidligere kjennelse fant] at det opprinnelige kravet på 664.906 kroner er vesentlig høyere enn hva som kan forsvares som nødvendige kostnader.».
Lagmannsrettens reduksjon til en fjerdedel av det opprinnelige kravet skyldes nemlig kun at kravet ble fordelt på partene som hadde begjært jordskifte. Når lagmannsretten senere, uten nærmere begrunnelse, uttalte at kravet likevel ikke gikk ut over nødvendige kostnader, fremsto lagmannsrettens nye vurdering av nødvendigheten av kostnadene som «vilkårlig», ifølge ankeutvalget.
Avgjørelsen om sakskostnader for jordskifteretten ble på denne bakgrunn opphevet.
Slik ankeutvalget så det, hadde feilen ved behandlingen av sakskostnadskravet en slik karakter at denne også kunne ha hatt betydning for lagmannsrettens vurdering av nødvendigheten av kostnadene for lagmannsretten. Ankeutvalget mente derfor at også lagmannsrettens fastsettelse av sakskostnader for lagmannsretten måtte oppheves.
Les kjennelsen og beslutningen fra Høyesterett her.
