Høyesterett setter overleveringskravet på spissen og avklarer vilkår for rettsvern ved løsørekjøp
Flertallet på fire dommere knesetter kravet om overlevering for at løsørekjøper skal få rettsvern overfor selgers kreditorer. Mindretallet stiller seg kritisk til et slikt stengt og absolutt vilkår.
Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Bakgrunnen for saken var at to heleide konsernselskaper hadde inngått avtaler om salg og samtidig tilbakeleie av anleggsmaskiner. Selgerselskapet gikk konkurs kort tid etter. Konkursboet tok beslag i anleggsmaskinene, som ikke hadde blitt flyttet i forbindelse med salget.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om det ved salg av ikke registrerbart løsøre gjelder et krav om overlevering eller fratakelse av rådighet for å oppnå rettsvern mot selgers kreditorer.
Annonse
Dette spørsmålet har vært drøftet i juridisk teori i nærmere 250 år, og uten at høyesterettspraksis har gitt noen endelig avklaring, påpekte førstvoterende dommer Normann i sin innledende vurdering av rettsvernsspørsmålet.
- Hovedregelen er fratakelse av rådighet
Etter en gjennomgang av rettspraksis og juridisk teori på området, kom flertallet til at det som hovedregel er et krav om at selger må fratas rådigheten over løsøre for at kjøper skal oppnå rettsvern mot selgers kreditorer.
«Mitt syn er videre at det bør kunne oppstilles unntak fra dette kravet for kontraktstyper der faren for kreditorsvik er liten og gode grunner taler for å ikke kreve en rettsvernsakt. Jeg kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om overlevering ved kontrakter om salg og samtidig tilbakeleie», skrev dommer Normann.
Flertallet på fire dommere konkluderte derfor med at løsørekjøperen i dette tilfellet ikke hadde rettsvern overfor selgerens kreditorer, slik at konkursboet kunne ta beslag i anleggsmaskinene som ikke var blitt flyttet.
Mindretallet uenig
Dommer Noer var uenig i denne vurderingen av rettsvernskravet. Hun mente flertallet håndhever vilkåret for strengt, fordi hensynet til notoritet og publisitet - som begrunner rettsvernsreglene - var tilstrekkelig ivaretatt i denne saken.
Hun kunne ikke se at det var grunnlag for å oppstille et absolutt krav om overlevering for å oppnå rettsvern ved løsørekjøp, slik flertallet argumenterte for.
«Jeg heller til at salget i vår sak hadde oppnådd rettsvern. Det er inngått reelle avtaler som er gjennomført etter sitt innhold. Salgsgjenstandene er identifiserte. Selger hadde ikke lenger rett til å råde over gjenstandene, ut over den retten som fulgte av leieavtalen. Kjøper har dessuten sikret bevis for avtalene og synlighet av transaksjonen ved registrering i regnskaper og i offentlig tilgjengelige registre. I en situasjon med salg og tilbakeleie, hvor fratakelse av den fysiske rådigheten ellers ikke er en naturlig del av transaksjonen, mener jeg mye taler for at dette er tilstrekkelig», skriver hun.
