Høyesterett tillater oppsigelse etter brudd på «snokeforbudet» i helsepersonelloven
En helsefagarbeider ble sagt opp etter at hun snoket i journalen til en pasient som hun hadde et konfliktfylt forhold til. - Et alvorlig pliktbrudd, skrev Høyesterett, som enstemmig kom til at oppsigelsen var rettmessig.
Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Den 43 år gammel helsefagarbeideren ble oppsagt fra sin stilling fordi hun uten tjenstlig behov hadde gjort seg kjent med journalene til en pasient i strid med helsepersonelloven § 21 a.
Pasienten var ekskona til helsefagarbeiderens samboer, og de to hadde et anstrengt forhold, ifølge kvinnen. Det skal ha vært flere SMS-utvekslinger mellom dem etter at lovbruddet ble oppdaget.
Annonse
- Tillitsbruddet forsterket av relasjonen
Høyesterett kom til at vilkåret for oppsigelse i arbeidsmiljøloven § 15-7 var oppfylt, og mente at pliktbruddene samlet sett utgjorde en tilstrekkelig tungtveiende grunn til å si opp helsearbeideren.
«I saken her blir tillitsbruddet forsterket av den negative relasjonen mellom A og pasienten. Det gjør det mer alvorlig enn om det ikke hadde bestått et slikt motsetningsforhold, og pasienten hadde vært en person som A ikke kjente. Den etterfølgende sms-utvekslingen bidrar ytterligere til at tillitsbruddet må anses som grovt», skrev førstvoterende dommer Sæther.
Den etterfølgende avveiningen mellom arbeidstakerens og arbeidsgiverens interesser ledet heller ikke til at oppsigelsen kunne anses som uforholdsmessig.
Fikk varsel fra Helsetilsynet
I etterkant av journalsnokingen hadde helsearbeideren fått et varsel fra Helsetilsynet som hun mente måtte få betydning for oppsigelsesvurderingen etter arbeidsmiljøloven § 15-7.
Spørsmålet om varselets betydning fikk også en grundig gjennomgang i Høyesterett.
«Arbeidsgiverens og Helsetilsynets oppfølgning av lovbrudd skjer uavhengig av hverandre. Verken arbeidsmiljøloven eller helsepersonelloven bestemmer at reaksjoner i det ene sporet skal koordineres med eller få konsekvenser for hva som kan besluttes i det andre sporet. Det er et bevisst valg fra lovgiverens side», forklarte Sæther.
Arbeidsgiveren hadde derfor ikke plikt til å avvente utfallet av en eventuell tilsynsprosess før det ble besluttet og iverksatt arbeidsrettslige reaksjoner.
Det ble likevel påpekt at en slik advarsel ikke er helt uten relevans i oppsigelsesvurderingen, og at den kan være egnet for å gi en viss veiledning om alvoret i pliktbruddet.
Høyesterett kom til samme resultat som lagmannsretten, og konkluderte enstemmig med at det forelå legitime og tungtveiende grunner for oppsigelse. Avgjørelsen kunne ikke avhjelpes av Helsetilsynets advarsel.
