Høyesterett har denne uken opphevet kjennelser fra tingretten og lagmannsretten som påla advokat Anne Helsingeng i Hjort, som er forvalter for en fengselsdømt advokat, å sladde 33.000 sider med advokatregnskap og utlevere disse til motparten.
– Jeg har hele tiden argumentert for at risikoen for å bryte taushetsplikten øker for hver side du må sladde. Og her er det snakk om en så omfattende sladding at jeg uforvarende kunne ha kommet til å bryte taushetsplikten. Som advokat kunne jeg da ha kommet i straffeansvar for å ha røpet taushetsbelagt informasjon, sier advokat Anne Helsingeng.
Hun har siden april 2015 vært oppnevnt som forvalter for tidligere advokat Jon Eilif Orrems advokatvirksomhet. Orrem ble i januar i år dømt til fengsel i ett år og åtte måneder for å ha underslått over en million kroner fra flere klienter.
Orrem hadde tegnet ansvarsforsikring for advokat- og eiendomsmeglervirksomhet i AIG Europe Ltd. Selskapet har til nå betalt ut åtte millioner kroner til tidligere klienter, og har gått til sak mot Orrems regnskapsbyrå, samt mot Tryg Forsikring, der Orrem hadde sin ansvarsforsikring.
Krevde bevistilgang
I januar i år fremmet AIG krav om bevistilgang hos forvalter Anne Helsingeng, et krav hun motsatte seg. Men i Bergen tingrett ble hun pålagt å legge frem klientkontoen og klientkontoregnskapet.
Tingretten antok at det ville ta Helsingeng om lag tretti dager å sladde dokumentene, men mente likevel at dette var overkommelig. Ifølge slutningen skulle Helsingeng sensurere materialet på en slik måte at eventuelle opplysninger som er omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 første ledd, ikke ble lagt frem.
– Tingretten tok det for gitt at det var mulig å sladde et så betydelig antall dokumenter, men den bestemmelsen har aldri vært prøvd rettslig før. Det Høyesterett kom frem til, er at de mener tingretten og lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad vurderte om det var mulig å legge frem dokumentene uten å krenke bevisforbudet, sier Helsingeng.
Feil rettsanvendelse
I det som var hennes første prøvesak for Høyesterett, vant hun frem med sin argumentasjon: Høyesterett kom frem til at Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett har lagt til grunn feil rettsanvendelse ved vurderingen av proporsjonalitetsprinsippet i tvisteloven § 26-5 tredje ledd.
«Det dreier seg om et meget stort antall dokumenter. En utvelgelse, sladding, vil være en kompleks og omfattende oppgave som, selv om kostnadene dekkes, går utover det som kan kreves», skriver Høyesterett i kjennelsen.
«Den store dokumentmengden skaper også en stor risiko for feil og dermed for brudd på taushetsplikten. Forvalteren har i sin rolle ikke full oversikt over materialet, og hva som er omfattet av taushetsplikten», heter det videre.
Tilsynsrådet bekymret
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har inngitt et støtteskriv i saken.
– Tilsynsrådet uttrykte bekymring for forvalterrollen og hensynet til klientene. Tilsynsrådet så med bekymring på en rettstilstand der tredjepartsadvokater er pålagt å sladde klientdokumenter og så utlevere disse, og mente at en slik sladding ville utsette klienter for risiko og dårligere vern, og kunne føre til at klienter ikke ville ha tillit til forvaltningsinstituttet, sier Helsingeng.
Forsikringsselskapet AIG er dømt til å betale Anne Helsingengs saksomkostninger på drøye 384.000 kroner. Dommerne i saken var Espen Bergh (førstvoterende), Wenche Elizabeth Arntzen, Kristin Normann, Ragnhild Noer og Bergljot Webster.
– Nå skal saken tilbake til tingretten, men jeg kan ikke forstå annet enn at kravet om bevistilgang etter Høyesteretts kjennelse må avvises, sier Anne Helsingeng.
- En forvalter oppnevnes av hensyn til klientene, og det er svært viktig at klientene har tillit til at forvalteren ivaretar taushetsplikten, sier advokat Anne Helsingeng.
Om forvaltere
Tilsynsrådet kan oppnevne forvaltere for en advokat etter Domstolloven § 228 blant annet dersom advokaten er fradømt retten til å drive advokatvirksomhet, eller har fått sin bevilling suspendert.
Ifølge loven skal forvalteren forvalte advokatvirksomheten slik at skade og tap for klientene avverges i størst mulig utstrekning.
Dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap for en klient, kan forvalteren opptre på vegne av klienten i samme utstrekning som advokaten kunne det.
Kostnadene ved forvaltningen eller avviklingen dekkes av Tilsynsrådet. Tilsynsrådet kan kreve refusjon av det bo som advokatvirksomheten inngår i.
