- Varslingssaken mot Skoghøy hører ikke hjemme i Tilsynsutvalget

Dagbladet omtalte saken først.

Lille julaften sendte justitiarius Toril Marie Øie en henvendelse til Tilsynsutvalget for dommere der hun ba utvalget om å foreta en formell vurdering av høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøys atferd i den mye omtalte forgiftningssaken.

Men også et til da ikke omtalt varsel, som Høyesterett har vært kjent med i over to år, ble brakt på banen av Øie i brevet: «Jeg nevner også en varslingssak ved Universitetet i Tromsø fra 2020», heter det.

Øie ba Tilsynsutvalget vurdere om Skoghøys atferd samsvarer med de etiske krav som stilles til dommere.

- Irrelevant

Professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved UiO har doktorgrad i statsrett, med lang undervisningserfaring i faget. Hun mener at saken fra UiT, slik den er blitt fremstilt i mediene, er helt irrelevant.

– Dette av flere grunner; særlig fordi varselet er fra en person som frivillig har oppsøkt Skoghøy en sen kveld utenfor arbeidssituasjonen. Videre fordi Skoghøy den gang hadde en annen stilling, samt at saken er avsluttet av forrige arbeidsgiver, sier Høgberg.

Hun mener at det ikke foreligger noe som tyder på at Skoghøy har opptrådt i strid med god dommerskikk ut fra det som er kommet frem om saken i mediene.

– De etiske prinsipper for dommeratferd skal ikke kunne gripe inn i de konstitusjonelle rettigheter, slik som den alminnelige private handlefrihet og ytringsfrihet. Etiske regler må alltid tolkes innskrenkende i møte med konstitusjonelle rettigheter, sier hun.

– Anmodningen var betimelig

Jussprofessor Eivind Smith ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo er av en annen oppfatning.

– Etter mitt syn var det fornuftig å ta varslingssaken med i henvendelsen til Tilsynsutvalget, og anmodningen var betimelig. Justitiarius har opptrådt i samsvar med domstolloven, som legger det til Tilsynsutvalget å vurdere om det er grunnlag for formell kritikk eller advarsel, eller til eventuelt å uttale seg mer generelt om hva som er god dommerskikk.

I over tretti år har Smith forelest blant annet i offentlig rett, og han er ekspert på statsforfatningsrett.

Les også:

Ber Tilsynsutvalget foreta formalisert vurdering av dommer Skoghøys atferd

– Saken handler dessuten ikke bare om private tekstmeldinger, påstått trakassering på fritiden og en varslingssak, men også om at en fremtredende dommer i full offentlighet har fremført en kategorisk «bevisvurdering» i en potensielt svært alvorlig sak mellom ham og hans kone, sier Smith.

– Truer ikke uavhengigheten

Smith peker på at det er bred enighet om at det skal være et visst tilsyn med dommere.

– Det er ikke noe i vår tilsynsordning som truer dommernes uavhengighet, og det er ikke noe som tyder på at det vil bli tale om tvungen avskjed av dommer Skoghøy. Samtidig er spørsmålet om en fremtredende dommer har respektert god dommerskikk av betydning for allmennhetens tillit til domstolene, i dette tilfellet altså til den høyeste av dem, sier han.

- Visst om saken i to år

Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, stiller på sin Facebook-side spørsmålet om tillit er viktigere enn uavhengighet.

– Ingen er uenige i at domstolene er avhengige av tillit. Men honnørordet «tillit» har blitt et luftslott som ofte brukes uten konkret meningsinnhold. I Skoghøy-saken synes tillitsargumentet å føre oss inn på en sti som utfordrer andre viktige verdigrunnlag hos domstolene.

– I brevet viser Øie til varslingssaken, og skriver at det er opp til utvalget å ta stilling til om denne kan trekkes inn i en helhetsvurdering. Varslingssaken er imidlertid ferdig behandlet ved UiT, og har ingenting i et disiplinærråd for dommere å gjøre. Tilsynsutvalget har ikke mandat til å vurdere professoratferd.

– Justitiarius ble dessuten kjent med saken for over to år siden, uten at hun da så noen grunn til å foreta seg noe ytterligere. Men nå, når media puster henne i nakken, er varslingssaken altså relevant for utvalget. Justitiarius viser handlekraft. Hun beskytter tilliten til Høyesterett. Men beskytter hun sin egen stands uavhengighet, spør Holter.

– Presser Skoghøy

Hun mener det var svært uheldig at Øie la ved varslingssaken i oversendelsen til Tilsynsutvalget.

– Selv om det ikke var intensjonen, må justitiarius forstå at hun, ved å legge ved varslingssaken, bidrar til å presse en langt på vei uavsettelig høyesterettsdommer til å trekke seg. Vi ser at presset fra mediene øker.

– Dommere er ikke tillitsvalgte, og må ikke reduseres til politikere. Det er svært uheldig dersom hvem som helst som ønsker en dommer bort, kan grave frem uvedkommende forhold, sende disse til Tilsynsutvalget, og skape offentlig press mot en dommer om å trekke seg på eget initiativ, og uten prosess. Det gjør vårt konstitusjonelle demokrati sårbart, sier hun.

Professor Eivind Smith mener det ikke er snakk om uvedkommende forhold.

– Selv om det er tale om et forhold mellom en professor og en student ved samme lærested, utviklet saken seg, etter hva jeg forstår, samtidig med behandlingen av Skoghøys søknad om på nytt å bli dommer i Høyesterett. Det kan også være grunn til å nevne at han hadde sittet som fremtredende medlem av Høyesterett i nesten 20 år før mellomspillet som professor i Tromsø, og at mange antagelig kjenner ham primært som dommer, sier han.

Les også:

Skoghøy-saken er krevende, sier justitiarius

– Dessuten gjelder jo de etiske kravene til dommere også opptreden utenfor tjenesten, dersom den kan ha betydning for «respekten for eller tilliten til domstolene», fortsetter han.

– Storm i et vannglass

Høgberg synes generelt at det er alvorlig dersom noen forsøker å kvitte seg med en dommer basert på forhold som ikke skyldes dommerens arbeidsoppgaver i Høyesterett.

– I tillegg er argumentene mot Skoghøy fundert på meninger om moral og tillit. Men hvem sin moral og tillit skal være avgjørende, og hvordan måler vi?

Hun mener at saken fremstår som en medieskapt storm i et vannglass, og tror at justitiarius har blitt overrumplet av mediekjøret, og at hun av den grunn har ønsket behandling i Tilsynsutvalget.

– Tidens moralnormer er blitt vanskelige å forstå, i hvert fall for meg. De endres i et raskt tempo og synes å gripe stadig lenger inn i privatlivet til folk. I den grad man lar skiftende moralske standarder presse seg inn i et rettslig vurderingstema, er vi galt av sted.

– Den riktige rettslige vurderingen ville utvilsomt være at forholdene relatert til Skoghøys fraseparerte ektefelle og hans uttalelser i den forbindelse er en privatsak, uavhengig av om offentligheten har fått innsyn. Videre at hans uttalelser om at hans fraseparerte ektefelle angivelig har forgiftet ham, er uttalelser han selvsagt kan fremsette som fornærmet i en sak på lik linje med alle andre fornærmede. Og til sist at varslingssaken ble behandlet ferdig av tidligere arbeidsgiver.

Det er det viktig å løfte blikket, sier hun.

– Skoghøy har stor tillit i faglige spørsmål

– De fleste dommere har antagelig noen uvenner og har sagt eller skrevet ting privat som ikke alle bifaller. Skoghøy er nok imidlertid fremdeles en av de dommere som jurister flest har stor tillit til i faglige spørsmål. Og medienes syn på saken hans er neppe et representativt uttrykk for den oppfatning og tillit folk flest har til domstolene, fortsetter Høgberg.

– Dersom mediene kan påvirke dommeres stillingsvern, kan dette generelt svekke tilliten til domstolenes uavhengighet. Vi kan ikke ha et rettssystem der ulne og varierende moraloppfatninger i samfunnet går på bekostning av kvaliteten i domstolene. Bare én slik sak er én for mye. Da er det ikke lenger jussen som alene styrer i domstolene, og vi setter rettsstaten på spill, sier hun.

Bør ikke hastebehandles

Tilsynsutvalget kan i henhold til domstolloven § 236 treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Som disiplinærtiltak kan en dommer dessuten gis kritikk eller advarsel, og tilsynsutvalget kan gi en uttalelse om hva som er god dommerskikk.

Skoghøy svarer Tilsynsutvalget for dommere: - Har aldri ønsket å brette ut tragedien for offentligheten

Sier at han ønsket å avkrefte et rykte om at endringen i hans tilstand skyldtes demens. Skoghøy har ingen planer om å gå av som dommer som følge av saken.

De tre juristene er alle klare på at saken ikke bør hastebehandles i Tilsynsutvalget, under henvisning til at den fortjener en forsvarlig saksbehandling. Høgberg mener det er særlig viktig her.

– Jeg håper ikke en eventuell kritikk, eller annen form for reaksjon fra tilsynsutvalget, vil få noen betydning for Skoghøys stilling. Det vil være en fallitt for den norske rettsstaten om man så enkelt kan presse høyesterettsdommere ut av sine stillinger, sier hun.

– I realiteten kan man da få et PR-byrå til å lage en «drittpakke» på folk man vil ha ut, hvor man setter sammen informasjon på tvilsomme måter og ute av kontekst, gjerne også inkludere private eller halvprivate forhold, og hvor informasjonen samles inn over tid, og som deretter dryppes beleilig ut til mediene når man vil kvitte seg med dommere eller andre personer man ikke liker.

Ønsker prinsipielle betraktninger

Forsker Katrine Holter håper Tilsynsutvalget vil komme med noen prinsipielle betraktninger om hva slags saker som er relevante for deres mandat.

– Jeg regner med at både varslingssaken og de private sms-ene til konen legges bort i Tilsynsutvalget. Tilsynsutvalget skal ikke vurdere om en person generelt sett er et moralsk godt menneske, slik det nærmest legges opp til nå, sier hun.

Selv om private forhold i noen tilfeller kan ha relevans, f.eks. hvis en dommer innleder en romantisk relasjon med et vitne i en pågående sak, mener Holter at også dommere har krav på privatliv.

– Tilsynsutvalget bør av hensyn til dommeres uavhengighet stenge døren ettertrykkelig igjen for forhold som er dommergjerningen uvedkommende.

– Justitiarius har ikke lagt noen føringer

Advokatbladet har bedt om en kommentar fra Høyesterett til kritikken som er kommet frem mot at varslingssaken fra UiT ble oversendt til Tilsynsutvalget for dommere.

Kommunikasjonssjef Ida Dahl Nilssen i Høyesterett sier til Advokatbladet at den umiddelbare bakgrunnen for henvendelsen til Tilsynsutvalget ikke var varslingssaken fra Universitetet i Tromsø, men Skoghøys uttalelser og opptreden den senere tid.

- Om advarselen fra Universitetet i Tromsø i 2020 og forhold rundt varslingssaken kan og bør trekkes inn i en helhetsvurdering, sammen med forhold fra nyere tid, er opp til Tilsynsutvalget å vurdere. Justitiarius har ikke lagt noen føringer på dette overfor Tilsynsutvalget, sier Nilssen.

– Alle er enige i at offentlighetens syn på en dommer ikke skal rokke ved hans eller hennes uavhengighet. Samtidig har vi et etisk regelverk for dommere, som alle dommere er bundet av. Det etiske regelverket er viktig for at dommere og domstolene skal ha tillit.

– Tilsynsutvalget er uavhengig og opprettet nettopp for å vurdere en dommers adferd opp mot de etiske retningslinjene. Derfor er det riktig at Tilsynsutvalget nå – på helt selvstendig grunnlag - får vurdere de ulike forholdene rundt Skoghøy, sier hun.

Advokatbladet har vært i kontakt med dommer Jens Edvin A. Skoghøy. Les hans synspunkter om saken i hans tilsvar til Tilsynsutvalget for dommere her.