Høyesterett skal avgjøre om TV2 i true crime-serie får bruke et privat lydopptak fra straffesak

På oppdrag for TV2 har produksjonsselskapet Indie Film laget true crime-serien Direktøren som handler om en norsk forretningsmann ved navn Øystein som i 2014 ble knivstukket og hardt skadd i sitt eget hjem.

Hendelsen skjedde etter at han hadde invitert et amerikansk par hjem til seg på middag.

Den amerikanske mannen, som nordmannen hadde møtt på en oktoberfest i Tyskland, ble siktet for drapsforsøk etter knivangrepet og satt 258 dager i varetekt. Saken mot ham ble senere henlagt.

Men året etter - i 2015 - ble nordmannen selv dømt til åtte måneders betinget fengsel for å ha brukket nesen på amerikanerens venninne forut for knivstikkingen, samt for å ha sparket henne gjentatte ganger i magen.

- Virkeligheten er ikke slik den ser ut som

«Retten har stor forståing for at tiltaltes familie og venner ser det absurde i at han sitter på tiltalebenken. Det at han ble knivstukket og bare var en hårsbredd fra døden, er fasiten som viser at hans forklaring om å bli trua på livet var riktig. Alle bitene falt på plass. Men av og til er ikke virkeligheten slik den åpenbart ser ut som. Dette er et slikt tilfelle», heter det i dommen fra Oslo tingrett (TOSLO-2015-80183).

Straffen ble etter anke redusert til syv måneders fengsel. Som tingretten, kom lagmannsretten til at knivangrepet skjedde som følge av nødverge, og at nordmannen selv måtte bære ansvaret for situasjonen som oppstod, heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett (LB-2016-24246-1).

Det er et privat lydopptak fra ankesaken som TV2 og Indie Film ønsker å benytte i true crime-serien.

- Spurte om lov og fikk nei

TV2 og skaperne av serien har fått tilgang til et enormt kildemateriale, skriver TV2 i sin egen omtale av serien.

I dette kildematerialet ligger også et privat lydopptak av nordmannens egen forklaring i retten, samt forsvarers prosedyre, forteller advokat Halvor Manshaus, som på vegne av Norsk Redaktørforening er TV2 og Indie Films partshjelper i saken.

Tidligere i år fikk serieskaperne avslag i Borgarting lagmannsrett på sitt ønske om å bruke opptakene.

Det er advokat Jon Wessel-Aas i Lund & Co som er Indie Films prosessfullmektig i Høyesterettssaken.

- Den prinsipale anførselen i anken er det var unødvendig av Indie Film å spørre om lov i utgangspunktet, fordi et tilfelle som dette ikke reguleres av ordlyden i domstolloven. Domstolloven forbyr å gjøre lydopptak med sikte på publisering av opptaket, uten at retten har gitt samtykke. I denne saken skjedde ikke dette. Her ble det i sin tid gjort et i utgangspunktet lovlig, privat lydopptak, som flere år etter at rettssaken er avsluttet kom redaksjonen i hende, forteller Wessel-Aas.

- Min parts syn er at domstolloven ikke regulerer et slikt tilfelle. Subsidiært mener Indie Film at, selv om tilfellet dekkes av domstolloven, er det i strid med ytringsfriheten å nekte bruk av lydopptaket i dag. Man har samtykke fra både domfelte og hans forsvarer den gang, og det er bare snakk om å bruke lydopptak av hva de sa i retten. Det er ingen regler som hindrer Indie Film å gjengi ordrett - i tekst eller verbalt, for eksempel ved å la en skuespiller lese inn ordene - hva som ble sagt. Da kan det ikke forsvares som nødvendig å nekte bruk av den originale lyden, sier Wessel-Aas.

- Trekker grenser

Saken er viktig fordi den dreier seg om å trekke grensene for hvor langt domstolens regler strekker seg, påpeker han.

- Det er strenge regler i utgangspunktet, og de utgjør et unntak fra hovedregelen om offentlighet i rettspleien. Offentlighetsprinsippet er sentralt når det som i denne saken dreier seg om kritisk journalistikk om hvordan rettssikkerheten er ivaretatt i en alvorlig straffesak.

Redaktørforeningen gikk inn som partshjelper i saken da Høyesterett slapp saken inn til behandling i avdeling.

- Redaktørforeningen mener at lagmannsretten anvendte domstolloven § 131 a bredere enn loven åpner for. Bestemmelsen omhandler opptak gjort av pressen for radio eller fjernsyn, mens vi her snakker om opptak gjort av en privatperson. Rettssaken gikk for åpne dører uten referatforbud, og ble avsluttet for flere år siden. Både den domfelte selv og hans forsvarer har i ettertid samtykket til bruken, sier advokat Manshaus.

- Vi mener at man bare kunne ha brukt opptaket, uten å spørre om lov. Men så spurte man om lov, og fikk nei, sier han.

«Chilling effect»

Hovedårsaken til at Norsk Redaktørforeningen har gått inn som partshjelper i saken, er at et avslag som dette snevrer inn pressens kildetilfang, og vil føre til en «chilling effect», påpeker han.

- Dette er et uttrykk den europeiske menneskerettsdomstolen bruker om at ytringsfriheten får dårligere kår, at debatten stilner og kritikken uteblir, sier Manshaus.

- Et avslag som dette gir ringvirkninger for pressens kildetilgang, og mulighet til å fortelle og gjengi det som skjer i retten. Man risikerer at debatten stilner eller kveles. Å lage kritisk journalistikk om rettspleien er i kjernen av ytringsfriheten og av pressens demokratiske funksjon. Derfor er denne type saker så viktige, sier han.

Redaktørforeningen mener videre at pressen må kunne bruke slike historiske opptak av avsluttede saker - desto mer der samtykke foreligger, og saken har gått for åpne dører.

- I prinsippet kunne man ha sittet på første rad og hørt alt sammen.

Mener retten blander seg inn

Kjennelsen fra lagmannsretten legger også for stor vekt på hvordan opptakene vil bli brukt i dokumentaren, mener Redaktørforeningen.

- Lagmannsretten vurderte om dokumentaren vil gi en balansert fremstilling. Redaktørforeningen reagerer på dette, og vil verne om den sterke tradisjonen i Norge for at domstolene vegrer seg for å sette seg i redaktørstolen. Utgangspunktet må være at det er redaktøren som skal beslutte formen på det som publiseres. Går domstolene for tett på redaktørens rolle, glir dette raskt over i forhåndssensur, sier Manshaus.

Saken skal behandles i avdeling i Høyesterett den 20. september.

- Handler om medienes uavhengighet

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforeningen uttaler i en melding at saken er prinsipielt viktig, og handler både om offentlighet i rettspleien og om medienes uavhengighet.

- Vi mener at bruken av et privat lydopptak som dette ikke krever et samtykke og at domstolene i tillegg må være svært tilbakeholde med å legge seg opp i hvilken form opptaket skal presenteres i, sier Nybø.

Ifølge TV2 har de to amerikanerne ikke ønsket å bidra til TV-serien.

– Kildematerialet ga oss likevel en sjelden mulighet til å se hva som foregikk bak kulissene hos politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Det har vært viktig for oss å belyse de mange detaljene som ligger bak rettsavgjørelsene som fulgte i årene etter hendelsene, denne skjebnesvangre augustdagen, sier regissør Karianne Berge og produsent Carsten Aanonsen i en pressemelding gjengitt på TV2.