- Alminnelig flertall er nok, sier Høyesterett

Sist Stortinget ba om en betenkning fra Stortinget, var i 1945. Men i desember i fjor ba Stortinget landets øverste domstol om å ta stilling til følgende:

«Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?»

I dag kom svaret fra Høyesterett.

«Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende», skriver Høyesterett i den enstemmige betenkningen.

Myndigheten overføres til EUs jernbanebyrå

Det har vært stor uenighet om fjerde jernbanepakke i Norge. Nettstedet Faktisk.no har en god artikkel som forklarer hva den innebærer. Formålet med pakken er å lage felles standarder og regler for jernbanedrift i hele EU/EØS-området. Dette vil blant annet innebære at trafikken på de aller fleste togstrekninger vil bli lagt ut på anbud.

Ifølge Høyesteretts egen oppsummering, innebærer pakken at« myndigheten til å treffe visse typer vedtak overfor jernbaneforetak som vil drive virksomhet i Norge, og overfor produsenter av rullende jernbanemateriell - overføres fra norske myndigheter til EUs jernbanebyrå».

- Lite inngripende

I betenkningen konkluderer Høyesterett at «samtykke til overføring av myndighet til et internasjonalt organ kan skje ved alminnelig flertall i medhold av § 26 annet ledd dersom myndighetsoverføringen er lite inngripende. Det gjelder også når myndighetsoverføringen skjer til en organisasjon som Norge ikke er tilsluttet».

I den enstemmige avgjørelsen har Høyesterett særlig lagt vekt på at Stortinget gjennom lang tid og oftest enstemmig har brukt § 26 annet ledd ved myndighetsoverføringer som har vært ansett som lite inngripende, heter det videre i betenkningen.

«Dette gjelder ikke bare ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er medlem av, men også, i noen tilfeller, ved overføring av myndighet til organisasjoner som Norge ikke er tilsluttet. Slik praksis veier rettslig sett tungt. Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende.»

- Ikke sentrale vedtak

Verken de samfunnsmessige eller politiske interessene som er berørt av de vedtakene som EUs jernbanebyrå (ERA) får kompetanse til å treffe, fremstår som sentrale, mener Høyesterett.

«Som nevnt vil foretak som bare skal drive virksomhet i Norge, fortsatt kunne velge norske tillatelser. Foretak med grenseoverskridende virksomhet vil i praksis uansett måtte innhente tillatelser fra ERA. Høyesterett antar at det ikke er aktuelt for norske jernbanesikkerhetsmyndigheter å la sikkerhetshensyn bli overstyrt av andre mer politiske betonte hensyn. Regelverket som skal anvendes, er i stor grad allerede harmonisert på EØS-nivå.»

Ba om innlegg

I arbeidet med betenkningen, inviterte Høyesterett alle interesserte til å inngi skriftlige innlegg. Det kom inn innlegg fra Regjeringsadvokaten, Nei til EU, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund, NHO, Flytoget, jusprofessorene Christoffer Conrad Eriksen og Eirik Holmøyvik, samt to privatpersoner.

Betenkningen er på 31 sider og kan leses i sin helhet her.