Frigir lydopptak i flydroppsaken stemplet «hemmelig for bestandig»

Gjenopptakelseskommisjonen utreder for tiden gjenåpningsbegjæringer fra flere domfelte i den såkalte flydroppsaken. 

Den har røtter tilbake til 1993, da flere menn ble arrestert etter at 13 kilo amfetamin ble sluppet fra et småfly over Grimstad etter å ha blitt innført fra Nederland. Gjerningspersonene ble tatt på fersken av politifolk som lå klare på bakken i det flydroppet ble gjennomført.

Flere av de domfelte har i ettertid kjempet for å få saken gjenåpnet, fordi de mener narkotikainnførselen ble ulovlig fremprovosert av daværende politimann Eirik Jensen og hans informant Gjermund Cappelen. De mener dette er ulovlig politiprovokasjon som må lede til frifinnelse.

I forbindelse med spørsmålet om gjenopptakelse, er det blitt hevdet at  taushetsbelagte lydopptak fra straffesaken i 2019-2020 mot tidligere politimann Eirik Jensen, kan bidra til slik frifinnelse.

Opptakene skal nemlig inneholde forklaringer om flydroppsaken avgitt bak lukkede dører, der Jensen og Cappelen skal ha blitt forsikret om «hemmelighold for bestandig».

I en kjennelse kunngjort fredag ettermiddag, har Høyesterett nå besluttet at lydopptakene likevel skal utleveres til Gjenopptakelseskommisjonen.

Absolutt forbud er utgangspunktet

Da Borgarting behandlet spørsmålet om utlevering av lydopptakene tidligere i år, valgte retten å avvise innsynskravet under henvisning til utleveringsforbudet i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd andre punktum.

Bestemmelsen fastsetter at utlevering av dokumenter skal nektes i tilfeller der det er gitt pålegg om hemmelighold.

Også Høyesterett påpeker i sin vurdering at ordlyden angir et absolutt forbud mot å gi andre enn sakens parter utskrift av taushetsbelagt materiale.

Likevel finnes en bestemmelse i straffeloven § 226 som pålegger opplysningsplikt uavhengig av taushetsplikten i saker der de aktuelle opplysningene «godtgjør» at noen er uskyldig. 

«Utfordringen i vår sak er at vi i dag ikke vet om lydopptakene gir opplysninger om omstendigheter som godtgjør at noen av de dømte i flydroppsaken er uskyldige. En pretensjon om at lydopptakene inneholder slike opplysninger er ikke tilstrekkelig. Så lenge opplysningsplikten ikke er godtgjort, står taushetsplikten ved lag», skriver førstvoterende dommer Wenche Elizabeth Arntzen.

Spørsmålet for Høyesterett ble dermed om dette er til hinder for utlevering av lydopptakene til kommisjonen - som jo har et samfunnsoppdrag som nettopp innebærer å undersøke om noen kan være uskyldig dømt.

- Hensynet til taushetsplikten er ivaretatt

I denne vurderingen er det flere motstående hensyn som Høyesterett har tatt i betraktning.

Hensynet til en mest mulig tillitvekkende behandling av gjenåpningsbegjæringer, som i størst mulig utstrekning leder til materielt riktige avgjørelser, taler ifølge retten med styrke for å gi kommisjonen tilgang.

På motsatt side står blant annet hensynet til en betryggende domstolsbehandling, der forklaringer kan gis i tillit til rettens pålegg om at opplysningene skal holdes hemmelig for alltid.

«Ved avveiningen av de ulike interessene legger jeg særlig vekt på kommisjonens plikt til å hindre videre spredning ved selv å håndheve innsynsforbudet i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd andre punktum», skriver Arntzen.

Hensynet til taushetsplikten er da ivaretatt på en betryggende måte, legger hun til.

Med støtte fra de øvrige dommerne konkluderer dommer Arntzen med at den nevnte bestemmelsen må tolkes innskrenkende til ikke å omfatte Gjenopptakelseskommisjonens innsynsbegjæring.

Dermed vil de hemmeligstemplede lydopptakene av Jensen- og Cappelens forklaringer nå kunne utleveres til kommisjonen for bruk i flydroppsaken.

Hele kjennelsen fra Høyesterett kan du lese her.