Høyesterett forbyr MC-klubben Satudarah i Norge

Kjennelsen fra Høyesterett (HR-2024-1825-A) ble kunngjort onsdag formiddag.

Satudarah MC ble grunnlagt i Nederland i 1990, og har siden den gang fått fotfeste i om lag tjue land, primært i Europa.

Klubben definerer seg som en såkalt 1 % klubb – et begrep som normalt brukes om bestemte motorsykkelklubber med symboler som indikerer at de opererer på siden av samfunnets lover og regler. 

Det er kjent at det begås narkotikaforbrytelser, volds- og vinningskriminalitet i tilknytning til flere av disse, og både Tyskland og Nederland har lagt ned nasjonale forbud mot klubben.

For omtrent ti år siden etablerte Satudarah seg i Stavanger, og i 2020 sto Oslo for tur.

I 2023 sendte påtalemyndigheten en begjæring til Oslo tingrett med krav om at MC-klubben måtte forbys også i Norge.

Dette sier justisminister Emilie Mehl om kjennelsen:

– Regjeringen mener denne avklaringen fra Høyesterett er viktig for å knuse gjengene. Det er nå ingen tvil om at det nye forbudet mot kriminelle gjenger er effektivt. Kriminelle kan ikke forkle alvorlig kriminalitet som en motorsykkelklubb, og forvente å slippe unna.

– Vi kan ikke la gjenger lage seg en merkevare som brukes aktivt for å spre frykt og begå alvorlig kriminalitet. Dette kan nå utvilsomt stoppes med loven i hånd.

– Nå vil det bli mulig å straffe deltakelse i Satudarah med fengsel i inntil 3 år etter straffelovens § 199, som ble vedtatt i 2021. Dette vil også gjelde andre gjenger som eventuelt blir forbudt senere. Alvorlig kriminalitet skal og vil få konsekvenser, sier Mehl. 

Tingretten mente det ikke var grunnlag for et slikt forbud, men lagmannsretten landet på motsatt konklusjon.

Nå har Høyesterett avgjort saken, og konkludert med at Satudarah skal forbys.

Gruppens «fryktkapital» sentralt

Det var tilbake i 2021 at straffeprosessloven § 222 e trådte i kraft, som ga domstolene hjemmel til å legge ned forbud mot kriminelle sammenslutninger.

Bakgrunnen for dette var at organiserte kriminelle sammenslutninger utgjør en betydelig samfunnsutfordring, og skaper utrygghet i befolkningen gjennom bruk av vold, trusler og annen kriminalitet. De har det som i kjennelsen omtales som «fryktkapital».

Regjeringen så derfor behov for å kunne motvirke at slike kriminelle organisasjoner etablerer seg i Norge.

For at en sammenslutning skal rammes av bestemmelsen, kreves det etter loven at «deltakere» har begått «gjentatte lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet» som er «egnet til å fremkalle frykt i befolkningen eller nærmiljøet», og at et forbud er «nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet».

Fokus på gruppen, og ikke enkeltpersoner

I likhet med lagmannsretten, valgte også Høyesterett å skjære Satudarahs avdelinger i henholdsvis Oslo og Stavanger over én kam, og anse dem som del av den samme internasjonale sammenslutningen.

Videre anså Høyesterett deltakerbegrepet som oppfylt, og forklarte at vilkåret «er ment å underbygge at individer tilknyttet gruppen begår den aktuelle typen kriminalitet, ikke nødvendigvis å identifisere den enkelte personen». 

Kriminalitet begått av personer både i Norge og i de internasjonale forgreiningene var relevant i denne sammenheng, fordi MC-klubben tross alt har en «felles fryktkaptal» på tvers av landegrenser.

Hva gjelder graden av fryktfremkallelse, viste Høyesterett til at «deltakerne oppfordres til vold, at vold anses som et berettiget middel for å håndheve Satudarah MCs regler, at det har forekommet privat rettshåndhevelse tilknyttet klubben i form av grov kroppskrenkelse og frihetsberøvelse, og at flere er domfelt for motarbeidelse av rettsvesenet i saker som involverer andre deltakere».

«Gjennom å betegne seg som en 1 %-klubb, viser også sammenslutningen at den ikke følger samfunnets lover, men sitt eget regelsett», ble det videre påpekt.

Ikke i strid med forsamlingsfriheten

Satudarah anførte på sin side at et forbud mot klubben ville være i strid med retten til forsamlings- og foreningesfrihet etter EMK artikkel 11.

Det var Høyesterett uenig i.

«Foreninger med formål som direkte eller indirekte truer eller krenker demokratiet eller andres rettigheter og friheter, kan ikke forvente den samme beskyttelsen som foreninger som er med på å opprettholde et levende og pluralistisk demokrati», heter det i avgjørelsen.

Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens syn på et forbud som «proporsjonalt, egnet og effektivt», i lys av den «fryktkapitalen som er bygget opp, som truer andres liv, helse og frihet».

Heller ikke tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 var til hinder for å nedlegge et forbud mot MC-klubben etter straffeprosessloven § 222 e.

Et enstemmig dommerpanel på fem dommere konkluderte altså med at Satudarah MC herved forbys i Norge.

Kjennelsen kan leses i sin helhet her.