Extinction Rebellions aksjon utenfor Olje- og energidepartementet i 2022.

Høyesterett frifinner Extinction Rebellion-demonstranter

Politiets frihetsberøvelse av demonstrantene var uforholdsmessig, og dermed ulovlig, ifølge Høyesterett.

Publisert Sist oppdatert

Avgjørelsen fra Høyesterett (HR-2024-2167-A) ble kunngjort onsdag formiddag.

Det var tilbake i 2022 at de to aktivistene fra klima- og miljøbevegelsen Extinction Rebellion deltok i demonstrasjoner i og utenfor Olje- og energidepartementet resepsjonslokaler i Oslo sentrum.

Det var såkalte sitt ned-aksjoner, hvor de blant annet hadde smurt lim i hendene, dannet en lenke og limt en hånd til veggen på hver side av inngangen.

Disse hadde saken i Høyesterett:

  • Aksjonist A, ved prosessfullmektig Ulf Martin Veel Larsen.
  • Aksjonist B, ved prosessfullmektig Mette Yvonne Larsen.
  • Påtalemyndigheten, ved rikdsadvokatfullmektig Johannes Næss.
  • Høyesterett i avdeling med følgende dommere: Ingvald Falch, Wilhelm Matheson, Borgar Høgetveit Berg, Knut Erik Sæther og Thom Arne Hellerslia.

Da politiet etter en tid hadde pålagt dem å flytte seg, unnlot de å lystre. Ved fristens utløp, ble de båret ut i ventende politibiler og kjørt til sentralarresten. Her måtte aksjonistene tilbringe flere timer i hver sine fengselsceller før de ble løslatt.

Begge ble ilagt bøter av politiet, og en av de to fikk samtidig en bot for en lignende aksjon hun hadde deltatt i i 2021. Ingen av dem godtok foreleggene.

I lagmannsretten ble begge dømt til å betale enda strengere bøter enn det foreleggene hadde pålagt dem. Nå har Høyesterett derimot besluttet at aksjonistene skal frifinnes.

Kreves konkret avveining

Ifølge Høyesterett hadde politiet rett til å pågripe demonstrantene, og bringe dem til politihuset.

«Ved begge demonstrasjonene var det et konkret behov for å avklare situasjonen og for å avgjøre om det skulle opprettes straffesaker», skrev førstvoterende dommer Ingvald Falch, og videre:

«Den videre frihetsberøvelsen, som innebar at de siktede etterhvert ble ført inn i fengselsceller hvor de satt noen timer, har imidlertid politiet ikke begrunnet nærmere behovet for og nødvendigheten av».

Det må nemlig foreligge konkrete etterforskningsbehov som krever frihetsberøvelse, og som så må veies mot belastningen dette innebærer for de pågrepne, ifølge Falch.

Manglet nødvendig lovhjemmel

Aktor pekte på gjentakelsesfare og praktiske behov for politiet, men ingen av disse momentene ble av Høyesterett ansett som tilstrekkelige for videre frihetsberøvelse.

«Mitt syn er derfor at selv om pågripelsene av A og B var lovlige da de skjedde, ble de uforholdsmessige noe tid etter ankomsten på politihuset og de etter hvert ble ført inn i fengselsceller, hvor de satt til løslatelsen. Konsekvensen er at den siste delen av pågripelsene ikke hadde nødvendig hjemmel i lov og derfor var i strid med EMK artikkel 5 nr. 1», konkluderte Høyesterett.

Ved frifinnelsen ble det samtidig besluttet at foreleggene som de to aktivistene var ilagt, skulle bortfalle. 

Hele høyesterettsavgjørelsen finner du her.

Powered by Labrador CMS