Høyesterett kom under dissens til at Tor Kjærviks sønn får beholde arveretten

I april 2021 ble advokat Tor Kjærvik skutt og drept av sin da 36 år gamle sønn. I månedene før drapet hadde sønnen slitt med sterke vrangforestillinger, og det ble i retten konkludert med at handlingene var motivert av sinnslidelsen. 

Han ble dermed kjent utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og dømt til tvungent psykisk helsevern. Arveretten fikk han beholde.

Kjærviks brødre mente derimot det ville være urimelig og støtende å la sønnen arve sin far, og anket arvespørsmålet inn for lagmannsretten.

I andre instans ble sønnen fradømt arveretten. Lagmannsretten mente blant annet det ville være støtende om Kjærviks samboer, som var sterkt traumatisert etter at også hun hadde blitt forsøkt drept av domfelte, ville ende opp med å sitte sammen med ham som eier av boligen.

Høyesterett aksepterte sønnens anke over avgjørelsen, og torsdag ble det avgjort at han likevel får beholde arveretten.

Markert høyere terskel ved manglende skyldevne

Dette er første gang Høyesterett har behandlet spørsmålet om hvorvidt en domfelt med «sterkt avvikende sinnstilstand» etter straffeloven § 20, skal fradømmes arveretten etter arveloven § 72.

Arveloven åpner nemlig for at en arving som er dømt for å ha voldt arvelaterens død, fratas arveretten etter en helhetsvurdering av alle relevante opplysninger i saken.

Førstvoterende dommer Are Stenvik fremhever at bestemmelsen særlig tar sikte på fradømmelse av arv i tilfeller der det av hensyn til den avdøde vil være støtende om gjerningspersonen skulle arve vedkommende.

Samtidig understrekes det at «terskelen for å fradømme arverett er markert høyere for personer som mangler skyldevne, enn for andre».

For at regelen skal komme til anvendelse, må det selv for så graverende handlinger som forsettlig drap, normalt kreves at det også foreligger andre spesielle omstendigheter som med styrke taler for å fradømme arverett, skriver Stenvik.

Forholdet mellom far og sønn vektlegges tungt

Flertallet vurderer at forholdet mellom Kjærvik og sønnen må tillegges størst vekt i avveiningen mellom de motstående hensynene. Ifølge førstvoterende var forholdet mellom dem så sterkt og nært som sykdommen tillot.

Det ble i tillegg påpekt at handlingens graverende karakter måtte få mindre betydning i et tilfelle som dette, hvor gjerningspersonens sykdom var den dominerende årsaken til handlingene.

Advokat Marthe Holm, som var prosessfullmektig for Kjærviks brødre, har også for Høyesterett fremhevet at det ville være støtende for Kjærviks samboer å skulle bli sameier med mannen som drepte hennes partner, og som forsøkte å drepe henne.

Dette er et hensyn av stor betydning, men som likevel ikke kan tillegges utslagsgivende vekt, ifølge Stenvik.

«De hensynene som taler for å fradømme arverett, veier etter dette ikke tungt nok til å fravike det klare utgangspunktet om at arveretten ikke fradømmes ved manglende skyldevne», konkluderer flertallet.

Dermed er det avgjort at Kjærviks sønn får beholde arveretten etter sin avdøde far.

– En klok avgjørelse, ifølge Elden.

Mindretallet: Hensynet til samboeren får gjennomslag

Mindretallet på to dommere kom til motsatt resultat.

«Eg har i mi vurdering særleg lagt vekt på omsynet til den avlidne sin sambuar, som sjølv er fornærma og var vitne til drapshandlinga, og at drapshandlinga i det ytre var grov og svært brutal», skriver annenvoterende, konstituert dommer Magni Elsheim.

Hun vurderer disse momentene for å veie tyngre enn at domfelte er uten skyldevne og ikke kan straffes for handlingene.

Elsheim skriver at hun heller ikke finner grunnlag for at forholdet mellom far og sønn var spesielt nært, men at kontakten mellom dem er blitt beskrevet som sporadisk og ikke omfattende.

Ifølge mindretallet er omstendighetene i denne saken så spesielle at det er grunnlag for å fradømme sønnen arveretten. 

Hele avgjørelsen fra Høyesterett kan du lese her.

Les også:

Advokat Tor Kjærvik bisatt:- Han var en stille autoritet som gjorde dypt inntrykk på oss i retten