Høyesterett: Overtallige domstolledere kan pålegges å jobbe i sammenslåtte domstoler

Dette fremgår av Høyesteretts avgjørelse (HR-2024-334-A) som ble kunngjort fredag formiddag.

Bakteppet for saken er domstolsreformen som ble gjennomført i 2021, hvor 60 tingretter ble til 23, og 34 jordskifteretter ble til 19. 

Hovedformålet med reformen var å oppnå et likere domstoltilbud med sterke fagmiljøer i hele landet, men reformen høstet også kritikk fra flere hold for konsekvensene den fikk.

Sammenslåingen medførte at Frank Kjetil Olsen, som var sorenskriver i daværende Senja tingrett, og Eivind Helleland, jordskifterettsleder i daværende Nordjord jordskifterett, ble overtallige i sine lederfunksjoner.

Etter reformen har de fått beholde både tittel og lønn, men Domstoladministrasjonen har i tillegg krevd at de arbeider som ordinære dommere i de sammenslåtte domstolene.

Dette ville hverken Olsen eller Helleland akseptere. Under henvisning til forflytningsforbudet i Grunnloven har de nå kjørt saken gjennom alle tre instanser - men heller ikke i Høyesterett har de fått medhold.

Er det tale om et nytt embete?

Det grunnlovsfestede forflytningsforbudet i § 22 innebærer at dommere ikke kan «forflyttes mot sin vilje».

Med «forflyttes» menes ifølge Høyesterett både stedlig flytting av arbeidsstedet, men også endringer av gjøremålene som ligger til embetet dersom endringene er av en slik karakter at det i realiteten er tale om et nytt embete.

Selv mente Olsen og Helleland at bortfallet av lederfunksjoner endret embetene deres så mye at de måtte anses som opphørt.

Dermed var de ikke pliktige til å godta nye embeter som ordinære dommere under nye domstolledere, anførte de to dommerne. 

- Dømmende virksomhet fremdeles dominerende

Førstvoterende dommer Sæther vurderer at det grovt sett dreier seg om to relevante endringer ved dommernes arbeidssituasjon: «Den dømmende myndigheten utvides i omfang, og lederfunksjonene faller bort».

«Pålegget om å dømme mer er åpenbart ikke i seg selv i strid med forflytningsforbudet. Dømmende virksomhet utgjorde allerede kjernen i embetene», understreker Sæther. 

Når det gjelder bortfall av lederfunksjoner, foretar Høyesterett en nærmere vurdering av de kvalitative og kvantitative sidene ved dette. 

På en kvalitative siden påpekes det at oppgavetilfanget til dommerne ble snevret inn, og at dette var mindre inngripende enn å skulle bli pålagt nye oppgaver av en annen art enn de opprinnelige. 

På den kvantitative siden var både Olsen og Helleland ledere for noen av landets minste domstoler, slik at den dømmende virksomhet var «den klart dominerende del av stillingene», skriver Sæther.

Enstemmig Høyesterett

Videre ble det vektlagt at begge dommerne har beholdt både tittel, lønn og lønnsutvikling etter sammenslåingen.

«Dette innebærer at B og A beholder den ekstra godtgjørelsen som knyttet seg til ansvaret og arbeidsbyrden som domstolleder, også når ansvaret og byrdene er tatt bort», heter det i dommen.

«Etter en samlet vurdering har jeg kommet til at selv om endringene – især bortfallet av lederfunksjoner – i noen grad endrer embetenes karakter, er ikke endringene for B og A så vesentlige at embetene nå er av en annen art eller beskaffenhet», konkluderer førstvoterende. 

Et enstemmig dommerpanel fastslo derfor at endringspåleggene ikke krenker forflytningsforbudet i Grunnloven § 22.

Selv om Olsen og Helleland er forpliktet til å utføre de pliktene som ligger til embetene, bestemte Høyesterett at ingen av partene tilkjennes sakskostnader. Dette med begrunnelse om at saken reiser prinsipielle spørsmål som ikke har blitt behandlet på svært lang tid. 

Hele avgjørelsen fra Høyesterett kan du lese her.