Advokat Frode Sulland var prosessfullmektig i Høyesterett på vegne av den tiltalte kvinnen.Foto: Kari Hegstad
Høyesterett: Straffbarhetsgrensen for kjøring etter cannabis-inntak er gyldig
Grensen beror på et faglig og politisk skjønn som ikke kan overprøves av domstolene, konkluderer Høyesterett. Forsvarer Frode Sulland er svært skuffet: – Dette innebærer at man blir straffet for å ha THC i blodet, og ikke for å ha kjørt i påvirket tilstand eller utgjort noen trafikkfare, sier han.
Saken har sin bakgrunn i lagmannsrettens domfellelse av en kvinne som ved to anledninger hadde kjørt en personbil i ruspåvirket tilstand.
Blodprøvene hadde vist at kvinnen både første og andre gang hadde hatt en konsentrasjon av THC i blodet som oversteg grensen for hva som er lovlig i Norge.
Annonse
THC er virkestoffet i cannabis, og det er forskriftsfestet at verdier på mer enn 0,004 mikromol THC per liter blod er tilsvarende 0,2 i promille - og dermed straffbart etter loven.
Det er denne THC-grensa som har vært stridens kjerne i Høyesterett.
Ifølge kvinnens forsvarer, Frode Sulland, er straffbarhetsgrensen etter forskriften satt så lavt at den rammer førere som ikke er påvirket under kjøringen. Førstestatsadvokat Esben Kyhring har på vegne av staten prosedert på at grensen bygger på en forsvarlig vurdering.
Torsdag kom dommen fra Høyesterett, der et enstemmig dommerpanel gir staten medhold: Den forskriftsfestede THC-grensen er gyldig.
Disse var i Høyesterett:
Prosessfullmektig på vegne av den tiltalte kvinnen: Frode Sulland, advokat og partner i Advokatfirmaet Sulland
Prosessfullmektig på vegne av påtalemyndigheten: Førstestatsadvokat Esben Kyhring
Høyesterett stilte med følgende dommere: Thom Arne Hellerslia, Bergljot Webster, Henrik Bull, Ingvald Falch og Erik Thyness
- Beror på faglig og politisk skjønn
Det er departementet som med hjemmel i vegtrafikkloven § 22 har utnyttet sin fullmakt til å angi den konkrete THC-grensen i forskrift.
I forarbeidene er det gitt flere føringer for hvordan de faste grensene skal settes, skriver Høyesterett, som videre påpeker at det gis uttrykk for at grensefastsettingen skal basere seg på et nulltoleranseprinsipp.
«Minstegrensene skulle ivareta to hensyn som vil
kunne krysse hverandre – både at tilfeller der det kan foreligge påvirkning, rammes, og at
restkonsentrasjoner som ikke lenger gir påvirkning, ikke rammes – men der det første
skulle være det primære», skriver førstvoterende dommer Thom Arne Hellerslia.
Hvor den nøyaktige grensa skal settes – innenfor lovens ramme – beror på et faglig og politisk skjønn som domstolene ikke kan overprøve, mener han.
«Om grensa skal settes høyere, slik at
den ikke eller i mindre grad rammer restkonsentrasjoner som ikke har påvirket kjøreevnen,
men slik at den samtidig rammer færre som kan ha vært påvirket, er opp til forskriftsgiver,
eventuelt lovgiver, å vurdere», slår Hellerslia fast.
For dette får han støtte fra det øvrige dommerpanelet, som konkluderer med at departementets THC-grense på 0,004 mikromol THC per liter blod, er gyldig og i tråd med fullmakten etter vegtrafikkloven.
- Ballen tilbake til lovgiver
Frode Sulland, som prosederte saken i Høyesterett på vegne av den tiltalte kvinnen, sier at de begge er skuffet over resultatet.
- Høyesterett fastslår at jevnlige brukere av
cannabis risikerer å bli dømt for kjøring i påvirket tilstand selv om de ikke
er påvirket, men at dette ligger innenfor det lovgiver har bestemt, sier han.
Dermed sendes ballen tilbake til lovgiver.
- Dette er naturligvis svært skuffende. Det innebærer jo at man blir straffet for å ha THC i blodet, og ikke for å ha
kjørt i påvirket tilstand og vært til noen fare i trafikken, påpeker Sulland.