Høyesterett etterlyser likevel lovregulering av utradisjonelle etterforskningsmetoder.
Saken som ble avgjort i Høyesterett i dag, stadfester grensene for menneskehandel, avklarer at bevisprovokasjoner av den typen som skjedde i saken ikke krever særlig hjemmel i lov, gir retningslinjer for reaksjonsfastsettelsen for denne type overgrep, og slår fast at kroppsvisitering i fengsel kan være brudd på den innsattes grunnleggende rettigheter som kan føre til krav om kompensasjon, oppsummerer Høyesterett.
Den tiltalte mannen - som har sittet i varetekt helt siden februar 2017 - er blitt utsatt for menneskerettighetsbrudd i fengsel fordi han hundrevis av ganger er blitt beordret til å kle seg naken og sitte på huk i kroppsvisitasjoner - uten noen konkret grunn, slår Høyesterett fast i dommen (HR-2020-2137-A).
Advokat John Christian Elden var mannens forsvarer, mens påtalemyndigheten var representert ved advokat Jan-Inge Wensell Raanes.
Oppdaget av datteren
Den tiltalte mannen, som er født i 1962, bestilte overgrep mot barn helt ned i to-tre års alder via chat-tjenester på internett, og betalte barnas omsorgspersoner for å begå overgrepene, som de filmet og sendte til mannens PC.
Det var mannens datter som først oppdaget farens aktiviteter, da hun logget seg på farens PC og fant seksualiserte chat-logger som omhandlet barn. Mannens samboer tok utskrifter av loggene, som hun leverte til politiet i september 2015.
Først i desember året etter - fjorten måneder senere - ble det igangsatt etterforskning, og i februar 2017 ble mannen pågrepet. To år senere ble mannen tiltalt for en rekke seksuallovbrudd i utlandet, samt for menneskehandel.
Mannen ble i Bergen tingrett dømt til 16 års fengsel for en lang rekke overgrep mot barn i utlandet, deriblant i Romania, Filippinene og på Madagaskar. Han ble frifunnet for tiltalepunktet om menneskehandel.
Krevde bevisavskjæring
Begge partene anket til Gulating lagmannsrett. Før ankeforhandlingen, krevde forsvarer bevisavskjæring for fire av tiltalepostene fordi disse var fremskaffet via politiprovokasjon. Kravet ble forkastet, men forsvarer anket til Høyesterett.
Gulating avgjorde likevel å gjennomføre ankesaken, før Høyesteretts avgjørelse forelå, og dømte mannen i februar i år til forvaring i 16 år, og for medvirkning til menneskehandel. Mannen ble også dømt til å betale en oppreisning til to jenter i Romania på 250.000 kroner til hver.
Mannen anket over saksbehandlingen, lovbruken, straffeutmålingen og de sivile kravene til Høyesterett.
I juni i år avgjorde ankeutvalget at anken om bevis innhentet ved provokasjon ble tillatt fremmet, samt spørsmålet om lovanvendelsen om grov menneskehandel og om vilkårene for forvaring er oppfylt. Det ble ikke gitt samtykke til ny behandling av erstatningskravene.
Tiltaltes forsvarer, advokat John Christian Elden, gjorde også gjeldene at tiltalte under varetekt var blitt utsatt for kroppsvisitasjoner i et så stort omfang at det representerer et brudd på EMK artikkel 3, og anførte at dette måtte få betydning for straffeutmålingen eller varetektsfradraget.
Frifunnet for menneskehandel
I Høyesterett ble mannen frifunnet for menneskehandel. Førstvoterende, dommer Borgar Høgetveit Berg, viser til en annen, parallell sak som ble avgjort tidligere i dag (HR-2020-2136-A).
«Det er ikkje faktisk grunnlag for å seia at A har medverka til at offera har blitt rekrutterte til den verksemda kontaktpersonane driv eller er ein del av; saka har heller ikkje vore lagt opp slik av påtalemakta», skriver Berg, og viser til ytterligere drøftinger i den andre dommen.
Den tiltalte mannen i den andre saken som ble avgjort i Høyesterett i dag var tiltalt for medvirkning til seksuelt misbruk av to hundre barn, og ble dømt til 21 års fengsel.
Hybrid mellom bevisprovokasjon og infiltrasjon
Det andre hovedspørsmålet i saken, er om bevis er hentet inn på en ulovlig måte, og i så fall om de skulle ha blitt avskåret fra å bli ført, påpeker Berg, og mener at måten de er fremkommet på «kan nok karakteriserast som ein hybrid mellom provprovokasjon og infiltrasjon».
Kort fortalt utga politiet seg for å være mannen ved hjelp av ulike skype-identiteter som den tiltalte selv hadde opprettet, og tok kontakt med hans tidligere forbindelser. Politiet fikk en av mannens kontakter til å sende dem chat-logger mellom vedkommende og den tiltalte.
Loggene inneholdt blant annet informasjon om hvilken kanal den tiltalte skulle bruke for å se direkteoverføringer av overgrep på, og i loggen instruerte den tiltalte mannen sin kontakt om å gjøre forskjellige seksuelle overgrep mot barn. Ifølge dommen, avsluttet politiet kontakten da de selv fikk tilbud om nye overgrep.
Den tiltalte hadde selv forklart at hans nettaktivitet var «rollespill» eller «psykologisk kartlegging» av andre voksne.
Dommer Berg viser til at bruk av bevisprovokasjon er ikke lovfestet, men at det er trukket opp grenser for bruken i rettspraksis, både fra Høyesterett og fra EMD.
Mener tiden er moden for å lovregulere bevisprovokasjon
Advokat Elden gjorde på vegne av mannen gjeldende at politiets kontakt og innhenting av bevis er i strid med Grunnloven § 113.
Men Høyesteretts flertall konkluderer med at bevisene ikke er fremkommet på ulovlig vis: Det er ikke noe å utsette på avgjørelsen om bevisprovokasjon eller i gjennomføringen, og politiet har ikke fremprovosert straffbare handlinger. Mistanken var knyttet til alvorlige lovbrudd, og den tiltalte hadde slettet så godt som alle sine chat-logger, påpeker flertallet.
«Oppsummert meiner eg dei aktuelle prova ikkje har kome fram på ulovleg vis», konkluderer flertallet.
Dommer Berg viser til at spørsmålet om fremskaffelse av bevis gjennom provokasjon og infiltrasjon bør reguleres i lovs form har vært reist en rekke ganger.
«I lys av vedtakinga av Grunnlova § 113 og det rettspolitiske idealet føresegna er berar av, meiner eg tida kan vera mogen for ei nærare lovregulering av utradisjonelle etterforskingsmetodar, jf. også Straffeprosesslovutvalet i NOU 2016: 24 side 342–345 og 619–620», skriver Borgar Høgetveit Berg.
Mindretallet: Etterlyste lovgivning
Dommer Ingvald Falch, som utgjorde mindretallet, mente at mannen ikke kunne dømmes etter fire av tiltalepunktene fordi det var ført ulovlige bevis.
«Samla sett meiner eg at dei identitetsovertakingane med sikte på innhenting av prov som er skildra i saka her, er inngrep som krev lovgrunnlag. Eg nemner her at eg reknar med at lovskravet ikkje blir aktualisert dersom politiet berre er svært passivt og nokså generelt i sin dialog med kontaktane, sjå til samanlikning Rt-2000-1345. Men slik var situasjonen ikkje her», skriver dommer Falch.
Han etterlyser lovgivning som kan klargjøre grensedragningene.
«Føremålet med lovskravet understøttar etter mi meining konklusjonen. Det er eit openbert behov for å sikre demokratisk legitimitet til slike etterforskingsmetodar som denne saka gjeld. Lovgjeving vil også kunne klargjere dei nærare avgrensingane. Dette vil i sin tur gje eit betre og sikrare grunnlag for domstolskontrollen.»
Måtte sitte naken på huk hundrevis av ganger
Den tiltalte mannen har hundrevis av ganger blitt kroppsvisitert på en måte som krenket hans menneskerettigheter, slår Høyesterett fast.
Mannen ble kroppsvisitert ved at han måtte kle seg helt naken og sitte på huk mens han ble visuelt undersøkt. Dette ble gjort systematisk, og uten konkret grunn. Mannen mener selv at han er blitt utsatt for dette 506 ganger, mens påtalemyndigheten mener det korrekte tallet er 421 tilfeller.
Uansett foreligger det «eit brot på Grunnlova § 93 andre ledd og EMK artikkel 3», heter det i dommen. Som en «reparasjon» gis mannen et varetektsfradrag på 253 dager.
Stor usikkerhet om gjentagelsesfare
Høyesterett gjorde om forvaringsdommen fra lagmannsretten.
Høyesterett viser blant annet til at risikoen for å gjøre nye overgrep er lavere blant nettovergripere enn blant dem som gjør kontaktovergrep, at mannen ikke tidligere er straffedømt, og at de sakkyndige ikke har funnet sikre holdepunkter for at mannen er pedofil.
«Samla er eg difor komen til at det er for stor usikkerheit knytt til faren for at A etter lauslatinga vil gjera nye seksuallovbrot til at han kan dømmast til forvaring.»
