Som 11-åring kom den russiske statsborgeren, med bakgrunn fra Tsjetsjenia, til Norge i 2003. Hans mor, far og søsken er bosatt i Norge. Mannen fikk permanent oppholdstillatelse i 2007.
I 2016, ble mannen, som er født i 1992, dømt til fengsel i sju år for flere grove ran. Ett år etter vedtok UDI å utvise ham. Vedtaket ble klaget inn for UNE, som opprettholdt utvisningen.
Mannen gikk til sak mot myndighetene for å få kjent utvisningsvedtaket ugyldig, og vant frem i Oslo tingrett i 2019. Staten ved Utlendingsnemnda anket til Borgarting, som forkastet anken under sterk tvil.
Sakens parter
Den tiltalte tsjetsjenske mannen var representert av advokat Daniel Storrvik i advokatfirmaet Storrvik.
Staten ved Utlendingsnemnda var representert av advokat Ingrid Skog Hauge ved Regjeringsadvokaten.
Staten anket videre til Høyesterett, og anken gjaldt rettsanvendelsen knyttet til lagmannsrettens vurdering av forholdsmessigheten av utvisningen, fremgår det i Høyesteretts dom.
- Ikke spesielt sterk tilknytning
I Høyesterett tok staten til orde for at tiltaltes alder ikke kan være avgjørende, og mente at hans tilknytning til Norge ikke er spesielt sterk, og båndene hans til hjemlandet ikke er så svake at en varig utvisning er uforholdsmessig.
Mannens advokat, Daniel Storrvik (til prøve), la på vegne av sin klient vekt på at det må tas hensyn til at mannen bare er dømt én gang, at han ikke har fått mulighet til å endre adferd som tilfelle kunne ha vært ved flere domfellelser, eller om han hadde fått varsel om utvisning tidligere, og at mannen er godt integrert i Norge gjennom skole, jobb, familie og venner.
Utvisningsvedtaket er varig, og rammer svært hardt, påpekte Storrvik, og mente at det må legges avgjørende vekt på at han kom til Norge og har bodd her siden han var elleve og et halvt år.
I dommen drøfter Høyesterett de rettslige utgangspunktene for forholdsmessighetsvurderingen. Den må baseres på en bred avveining, skriver førstvoterende, dommer Ragnhild Noer.
Vurderingen må foretas i lys av Grunnloven § 102 og Norges internasjonale forpliktelser, spesielt EMK art. 8 om retten til respekt for familie- og privatliv, heter det i dommen.
- Utfordrer ikke skrankene som følger av EMK art. 8
«Verken utlendingsloven § 70 eller vedtaket i saken her utfordrer etter mitt syn de skrankene som følger av EMK artikkel 8, og det er heller ikke anført. Høyesterett har også tidligere konkludert med at reglene om forholdsmessighet ved utvisning av straffedømte utlendinger er forenlige med Norges menneskerettslige forpliktelser», skriver Noer, og viser til HR-2005-374-A, avsnitt 37, og til en avgjørelse fra EMD i sak 40240/19 Avci mot Danmark.
EMD har i senere avgjørelser lagt vekt på at nasjonale domstoler har foretatt en samvittighetsfull prøving av den tiltaltes personlige interesser mot de mer generelle, allmenne hensyn i saken, påpeker Noer.
Alvorlighetsgraden
Dersom en «utlending dømmes for meget alvorlig kriminalitet, skal det mye til før utvisningen blir et uforholdsmessig tiltak».
I forarbeidene til den tidligere utlendingsloven het det at utvisning bare kunne skje dersom det kriminelle forholdet hadde en strafferamme på ti år eller mer.
Personens alder ved innreise til Norge og tilknytning til landet er andre momenter som har betydning.
I dommen vises det til en avgjørelse fra Høyesterett i 2005 (Rt-2005-238) der det ikke ble vurdert uforholdsmessig å utvise en utlending som var tolv år og ti måneder gammel da han kom til Norge, og hadde bodd elleve år i landet, og som var dømt til en samlet straff på tre år og seks måneders fengsel, og der to år og fem måneder var gjort betinget.
Den tsjetsjenske mannen som nå er utvist, ble i 2016 dømt for åtte tilfeller av grovt ran, fordelt på fem ransepisoder med åtte fornærmede. Ranene skjedde i en tremåneders periode i 2015-2016, og alle de fornærmede var prostituerte.
- Brutal og hensynsløs
Tsjetsjeneren skal ha vært initiativtaker til ranene, og ha opptrådt brutalt og hensynsløst, brukt kniver og knokejern, og kommet med drapstrusler, ifølge dommen. Han ble dømt til sju års fengsel for ranene.
Alvorligheten av det straffbare forholdet vil ha stor betydning ved denne vurderingen, heter det i dommen.
«Det som først og fremst ligger i vektskålen på den andre siden, er at A kom til Norge i ung alder, bare 11 ½ år gammel. Han kom fra Tsjetsjenia, som var preget av krig og konflikt, og det er opplyst at han ikke har hatt skolegang der. Da utvisningsvedtaket ble truffet, hadde han bodd i Norge i 13 år – fratrukket tid i varetekt og soning. Det taler med styrke mot utvisning. Også det at utvisningen er varig, og dermed et sterkt inngrep overfor A, må tas med i vurderingen.»
Men selv om mannen har bodd i Norge siden han var elleve år gammel, er ikke hans tilknytning til Norge sterk, mener Høyesterett:
«Han har ikke kone, samboer eller barn i Norge. Hans foreldre og 3 søsken bor her, mens en bror bor i Russland. På vedtakstidspunktet hadde A ikke fullført videregående skole, og han hadde heller ikke fast jobb. Han er russisk statsborger og har ikke søkt norsk statsborgerskap.»
Mannen snakker tsjetsjensk, og har vært på besøk i Moskva to ganger, har lite slekt i hjemlandet.
- Et meget sterkt inngrep
Høyesterett konkluderer slik:
«På tross av at utvisningen er et meget sterkt inngrep overfor A, som kom til Norge som barn, har hatt ungdomstiden sin her og blir varig utvist, er de straffbare forholdene han er dømt for så alvorlige at vedtaket om utvisning etter mitt syn ikke kan anses uforholdsmessig.»
Dommen er enstemmig. Dommere i saken var Ragnhild Noer, justitiarius Toril Marie Øie, Kristin Normann, Kine Steinsvik og Knut Erik Sæther.
