Høyesteretts årsmelding: Flere dissenser og sterk økning i antallet fengslingssaker

Mandag 13. januar inviterte Høyesterett til pressefrokost for å oppsummere 2024 og trekke linjene for 2025.

Der benyttet justitiarius Toril Marie Øie også anledningen til å kommentere de seks siste dommerutnevnelsene til Høyesterett, der fem av seks kom fra Borgarting lagmannsrett. Mer om dette lenger ned på siden.

Først litt statistikk:

Høyesterett fikk inn 2135 saker i fjor, et ganske normalt antall saker, ifølge justitiarius. Litt over halvparten av de innkomne sakene var straffesaker.

- En klar trend i 2024 er at vi behandlet flere anker når det gjelder fengslinger og varetekt. Den prosentvise økningen fra 2023 til 2024 var på førti prosent, sa Øie.

Også tingrettene har meldt om en økning i antallet fengslingssaker.

- Det er ikke godt å si hvorfor, det kan skyldes tilfeldigheter. Men vi vet at politi og påtalemyndighet over flere år har fått flere ressurser, så det kan være et utslag av at man etterforsker flere saker og får gjort mer. Så da blir også fengslingstallene preget av det, sa Øie.

101 saker avgjort

Totalt avsa landets øverste domstol dom i 101 saker i fjor - tjue saker i ankeutvalget og i 81 saker i avdeling og forsterket rett. Dette er fire færre saker enn året før, og det laveste antallet de siste ti år.

Spesielt én type straffesak pekte seg ut i fjor.

- Vi har sett at seksuallovbruddssakene har økt, i fjor var hver tredje straffesak en slik sak. Vi kan ikke gi noe veldig sikkert svar på hvorfor denne sakstypen har økt, men vet at det i perioden fra 2014 til 2021 ble anmeldt flere seksuallovbrudd. Det tar tid å etterforske slike saker, og tid før de kommer til oss, så dette kan være en årsak, sa Øie.

- For strenge normalstraffer?

Et annet element er at det er en alminnelig diskusjon, både i juristmiljøet og i samfunnet, om hvor grensen for det straffbare skal gå, påpekte hun videre.

- Lovgiver har satt normalstraffer, og strafferammen for alminnelig voldtekt er fire år. Det pågår en diskusjon om normalstraffene er for strenge, om Høyesterett bruker dem for strengt, og også om grensene for hva som bør være straffbart, sa Øie.

Det er for tidlig å si om det store antallet seksuallovbruddssaker i 2024 var tilfeldig, eller en utvikling, sa hun.

I sivile saker får Høyesterett inn saker fra alle livets områder. I fjor toppet erstatningssaker statistikken med sju saker, mens forsikringssaker kom på annen plass, med fem saker.

Dissens i hver fjerde sak

Også antallet dissenser økte i fjor, og det var dissenser i hver fjerde sak. Øie mener at rettssamfunnet bør være glad for dissenser.

- Dissenser er ikke overraskende. Mange av sakene som kommer til oss, er henvist fordi de er tvilsomme og gjerne omhandler vanskelige, juridiske spørsmål. Dermed blir det også dissenser. Men vi opplever ikke dette som problematisk. Dommerne er uavhengige og gjør sine egne vurderinger av sakene. 

Det fine med dissenser, er at man kan lese direkte av avgjørelsen at det var uenighet mellom dommerne, mener Øie.

- Dette fører til åpenhet og transparens. Det motsatte ville ha ført til mer ulne formuleringer, kompromisser og mellomløsninger. Dissenser er ikke noe som er kritikkverdig eller negativt. Vi skal være glade for at vi har denne muligheten, sa Øie.

Mens det i sivile saker var tolv dissenser, var det åtte dissenser i straffesaker. Av dissensene gjaldt 19 resultatet i saken. Det var dissens 3-2 i ni av avgjørelsene og seks-fem i en av storkammersakene, går det frem av årsmeldingen.

- Ikke rett fra studiet til Borgarting

Hun tok også opp det faktum at fem av de seks siste dommerne som er utnevnt i Høyesterett, alle kommer fra Borgarting lagmannsrett: Thom Arne Hellerslia, Eyvin Sivertsen, Christian Lund, Thomas Poulsen og Tonje Vang.

Sjettemann, Are Stenvik, kom fra advokatfirmaet BAHR.

- Det er mange som stiller spørsmål om man må gå veien om Borgarting for å komme til Høyesterett. Jeg vil si at slik er det på ingen måte. Det er ønskelig med en bred sammensetning av retten og av dommerne. Men husk at de som er dommere i Borgarting, også har ulik bakgrunn. De begynte ikke i Borgarting rett fra eksamen, for å si det sånn, sa Øie.

- De fleste har jobbet som advokater

Av de seks sist utnevnte, har de fleste jobbet som advokater tidligere i sitt yrkesliv, sa hun.

- For eksempel som privatpraktiserende i en småby som Hellerslia, eller i et storkonsern som Lund og Vang, ellers hos Regjeringsadvokaten som Lund og Sivertsen, eller hos store private advokatselskaper, som Stenvik. Thomas Poulsen er den eneste uten advokatbakgrunn, men han har til gjengjeld jobbet i EFTA-domstolen.

- Med Tonje Vang fra Salangen i Troms, har vi fått en dommer fra et av våre nordligste fylker. Hun blir den andre dommeren i Høyesterett som er utdannet ved UiT, mens Kine Steinsvik var den første, sa Øie.

- Ingen med minoritetsbakgrunn

Fra salen fikk Øie spørsmål om hvorfor det ikke er noen med minoritetsbakgrunn eller samisk bakgrunn å finne på dommerbenken i Høyesterett.

- Når det gjelder utnevnelser, så forutsetter det at noen søker. Og det er kvalifikasjonene som først og fremst gjelder, og mindre mulighet til å legge vekt på andre elementer. Generelt er de fleste som er utnevnt som dommere i Høyesterett omtrent femti år. Jurister i gruppen du snakker om, er ikke så gamle. Da jeg studerte, var det ikke en eneste en som hadde en annen etnisk bakgrunn enn norsk, det var ingen med asiatisk eller afrikansk bakgrunn. Så det vil ta litt tid før de som nå er en litt større gruppe får så lang erfaring at de kan konkurrere med de andre søkerne, sa Øie.

Tre høyesterettsdommere holdt egne innlegg. Dommer Hilde Indreberg orienterte om det nye klimasøksmålet fra Greenpeace Norge og Natur og Ungdom.

Dommer Ingvald Falch snakket om den kommende storkammersaken om EØS-reglene og straff for innreise til Norge, mens dommer Eyvin Sivertsen snakket om forskjellene på å være dommer i Høyesterett og i andre domstoler.

Mer om dette kommer!

HELE ÅRSMELDINGEN KAN DU LESE HER!