Fra v. Peder Alvik Sanengen, Maria Kirkeeeide Ravnå, Abdelilah Saeme, Thomas Andersen, Simen Hammersvik, Therese Lohne Boehlke, Andreas Hjetland, Henning Wahlen, David Magnus Myr, Håkon C. Nyhus, Ketil R. Sellæg Ramberg og Lisa-Mari Moen Jünge.Foto: Nina Schmidt
16 advokater fikk møterett i Høyesterett i 2023
Nå er de blant de fem prosentene av landets advokater som har møterett
Fem advokater fikk «ikke bestått» i fjor, og åtte saker ble vurdert som «ikke egnet».
I 2023 fikk 16 advokater møterett for Høyesterett, tretten menn og tre kvinner. Alle ble invitert til en mottagelse i Høyesterett denne uken, der de ble møtt av justitiarius selv og av flere av domstolens dommere.
Totalt har 481 advokater aktiv møterett i Norge i dag, eller 5,2 prosent av landets advokater. 76 av møterettsadvokatene er kvinner, noe som gir en kvinneandel på 15,8 prosent.
Annonse
- Vi håper på flere, sa justitiarius Toril Marie Øie i sin tale til de ferske møterettsadvokatene.
338 av møterettsadvokatene er registrert med tilhold i Oslo, 27 med tilhold i
Vestland, 27 med tilhold i
Rogaland og fem med tilhold i
Troms, opplyser Høyesterett.
Totalt hadde 51 advokater prøvesak i 2023. Noen av disse var første prøvesak, mens noen var andre prøvesak.
Totalt tretten advokater fikk sakene ikke godkjent som prøvesak; fem fordi saken ikke ble bestått, og i åtte saker ble saken regnet som ikke egnet, opplyser Høyesterett.
- De prinsipielle spørsmålene drukner i
fremleggelsen av kildematerialet som belyser absolutt alt og noen ganger ingen
ting. Og utdragene blir større og større, og dermed vanskeligere å orientere seg
i, sa Øie.
Når materialet blir for omfattende, vil det kunne gå utover kvaliteten på innlegget, fremholdt hun.
- Man får tidsnød,
det blir for lite og for mye, og for mye om for smått. Dette går på bekostning av de store
linjene og analysene. Det tjener verken saken eller klienten, og også Høyesteretts prejudikatfunksjon vil kunne lide.
Det er behov for at advokatene er strengere i
silingen av de kildene og argumentene som brukes i prosedyren, fortsatte hun.
- Det ideelle er
bare å ta med kilder og argumenter som har en reell mulighet til å påvirke
resultatet og øke forståelsen for problemstillingen.
- Dere har ikke så mange uvaner nå
Hun medga at slik siling både krever gode ferdigheter og et godt skjønn.
- Det er om å gjøre å
finne den rette balansegangen, og det kan være vanskelig. Når jeg
nevner dette for dere her i dag - som kanskje ikke har klart å få så mange
uvaner ennå - så er det fordi dere i det minste har en mulighet til å utelate kilder som
åpenbart ikke egner seg til å forbedre avgjørelsesgrunnlaget - og
dem er det også en god del av - og det vil være en god begynnelse, sa Øie.
Hun oppfordret advokatene til å benytte muligheten til å få en tilbakemelding på sin egen innsats i skranken fra en av dommerne.
- Alle som har gjennomført en ankeforhandling, også etter at man har fått møterett, kan få en tilbakemelding, men gi på forhånd beskjed til protokollsekretæren om at dere ønsker tilbakemelding, slik at vi dommere kan notere oss litt underveis. Og så får dere en tilbakemelding etter at dommen er avsagt, sa Øie.
- Fin arena for idéutveksling
Lisa-Mari Moen Jünge hos Regjeringsadvokaten, synes det var veldig hyggelig at Høyesterett gjør litt ekstra stas ut av advokatene som fikk møterett i fjor.
Selv fikk hun møterett etter å ha prosedert Acer-saken i plenum.
- Å prosedere for Høyesterett er det største man kan gjøre som prosedyreadvokat i Norge, så jeg håper jeg kommer snart tilbake, sa hun.
Hun synes også at det var en god mulighet til å få tilbakemeldinger og sparre litt med dommere om hvordan man skal legge opp saker, og kanskje få litt signaler om hvordan man ønsker det også. Alltid fint å få en arena til å utveksle tanker, sier Jünge.
Fikk to saker i ett sakskompleks
Henning R. Wahlen er advokat på Stavangerkontoret til Selmer, og fikk møterett etter å ha prosedert to saker i samme sakskompleks i løpet av fjoråret.
- Først hadde jeg en sak i mars som handlet om foreldelse av erstatningskrav mot staten. Og så ble den saken begjært gjenåpnet på grunn av et habilitetsspørsmål knyttet til den førstvoterende i den første saken, og saken ble behandlet i Høyesterett i desember. Da fikk jeg to saker på rappen, forteller Wahlen.
Wahlen synes det var stas å bli invitert til Høyesterett.
Therese L. Boehlke i Advokatfirmaet Ness Lundin og Maria K. Ravnå i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten synes det var flott at så mange av Høyesteretts dommere var tilstede.
- Det er kjempehyggelig å være her, og utrolig flott at så mange av dommerne prioriterer å komme, sa de to.
Advokat Ravnå fortalte at det ikke hadde vært et karrieremål å få møterett.
- Men det føles selvsagt som et stort privilegium å få lov til å møte, for det er jo et nåløye hvilke saker som slipper gjennom. Å fordype seg i en juridisk problemstilling, slik man gjør i Høyesterett, er rett og slett fantastisk gøy.
- Pulsen går i taket
Å prosedere i Høyesterett innebærer også litt nerver.
- Du går gjennom dørene, og alt føles ærverdig, og pulsen holder på å gå i taket mens du står og venter på at saken skal begynne. Men i det de kommer inn, og retten er satt, så er du i gang. Det var ventetiden som var verst, sier Ravnå.
Hun var i tvil om hun passerte testen.
- Ja, jeg var det. Man vet jo aldri, og det føles så stort, og du skal snevre inn saken. Du lurer på om du har truffet på opplegget, og kan ikke være sikker før du får svaret. Ventetiden etterpå var helt forferdelig, sier Ravnå.
Boehlke hadde sin første prøvesak i 2017, og ventet seks år på sin neste.
- De siste årene har det definitivt vært et mål å få sak nummer to. Det er interessant og overraskende gøy å prosedere i Høyesterett. Det å få anledning til å grave seg ordentlig ned i en sak og en spiss problemstilling, er veldig morsomt, sier hun.
- Vennlige, hyggelige og interesserte
Advokat Thomas Andersen i Brækhus forteller at han i prøvesakene sine opplevde at det var veldig hyggelig å være i Høyesterett.
- Man forbereder seg selvsagt kjempegodt og prøver å se de spørsmål som Høyestertt kan stille, og prøver å være oppdatert og forberedt på alle eventualiteter, men når man kommer hit, er det rett og slett veldig ålreit og veldig spennende.
- Man hører jo historier om prøveadvokater som får vanskelige spørsmål og som sliter, men jeg opplever Høyesterett som vennlige, hyggelige og interesserte, og opptatt av å få frem alle sider av saken, så det var en god opplevelse, sier Andersen.
Fem fikk møterett hos Regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted var tilstede sammen med fem advokater fra embetet som alle fikk møterett i fjor.
De fem synes det var et veldig hyggelig arrangement.
Mange av deres prøvesaker i Høyesterett har fått mye medieomtale, og handlet blant annet om tap av foreldrepenger ved pappaperm, dokumentavgift knyttet til salg av fellesarealer, en sak om et lydopptak som var tatt i en straffesak kunne brukes i en dokumentarfilm, en sak om advokatsalær til en advokat med dysleksi, Acer-saken, og saken om advokatfullmektig Nina Sørensen, som ble nektet advokatbevilling fordi hun ikke var godkjent for én av 27 prinsipaler.
- Vi har jo en stor del av de sivile sakene i Høyesterett, og det går heldigvis ofte bra, sier advokat Håkon C. Nyhus.
Lisa-Mari Moen Jünges andre prøvesak var Acer-saken, som gikk som plenumssak, og som Jünge prosederte sammen med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.