Ny dommer i Høyesterett innstilles mandag: Mener Oslo-dominansen er for stor

I februar ble det kjent at Jens Edvin A. Skoghøy (65) - som sluttet som dommer i Høyesterett i 2017 - hadde søkt seg tilbake til sin gamle arbeidsplass.

Skoghøy sluttet i Høyesterett for å gå tilbake til professor-jobben ved UiT, og fordi ektefellen hans ønsket det, har han tidligere uttalt. Skoghøy var en av søkerne til justitiarius-stillingen i 2016.

LES OGSÅ:

Skoghøy på søkelisten til Høyesterett

Skoghøy var dommer i Høyesterett fra 1998 til 2017. Han er nå blitt skilt, og ønsker å flytte tilbake til hovedstaden.

- Med sin lange fartstid fra Høyesterett er det ingen andre som kan gå forbi ham i de faglige kriterier som følger med stillingen. Om han skulle bli forbigått måtte det være på kriterier som kjønn, geografi eller personlig egnethet – og det ville i så fall være svært overraskende, sier Gunnar Grendstad.

Grendstad er professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, og står bak flere studier knyttet til Høyesterett og rettsstaten.

Fem søkere

Det er fem søkere til det ledige embetet i Høyesterett etter Erik Møse (69), som går av for aldersgrensen i oktober.

De fem søkerne er Jens Edvin A. Skoghøy (65) fra Tromsø, advokat Are Stenvik (53) i advokatfirmaet BAHR fra Kolbotn, advokat Erlend Haaskjold (47) i advokatfirmaet Arntzen de Besche fra Oslo, lagdommer i Borgarting Jørgen Monn (53) fra Bekkestua og professor ved UiB Tore Lunde (56) fra Morvik i Bergen. Se søkelisten her.
SISTE: Høyesterett opplyser søndag kveld at Tore Lunde har trukket sin søknad.

Bare skjedd én gang før

Det har bare skjedd én gang tidligere at en dommer har sluttet i Høyesterett og deretter kommet tilbake, forteller rettshistoriker og professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde.

Han er forfatter av boken Høgsteretts historie 1965-2015.

- Oscar Christian Gundersen var høyesterettsdommer mellom 1953 og 1958, og ble deretter ambassadør i Moskva, før han igjen ble høyesterettsdommer fra 1967 til 1977. Men det er det eneste tilfellet i Høyesteretts historie. Man skal ha i minne at det generelt er svært sjelden at høyesterettsdommere slutter før de når pensjonsalder. I nyere tid er det bare Nina Frisak, som var dommer fra 2000 til 2001, og Skoghøy, som har sluttet før pensjonsalder, sier Sunde.

Vil kunne bli historisk

Skoghøy er 65 år, og om han blir tilsatt, vil han måtte slutte når han fyller 70 år. Det har aldri tidligere skjedd at en person som bare har fem år igjen før pensjonsalder er blitt utnevnt til høyesterettsdommer, forteller Sunde.

- Etter andre verdenskrig har man operert med en tommelfingerregel som sier at du minst skal kunne sitte som høyesterettsdommer i ti år for å kunne regnes som kvalifisert. Før andre verdenskrig var det noen dommere som ble ansatt som bare satt i ni år, men det er likevel nesten dobbelt så lenge som fem år. Bakgrunnen for denne tommelfingerreglen er at man trenger tid for å opparbeide seg erfaring, og dette gjelder jo ikke for Skoghøy, sier Sunde.

- For sterk Oslo-dominans

- Burde det vært større åpenhet rundt hvilke kriterier som vektlegges av Innstillingsrådet?

- Kriteriene er åpne nok, og er tilgjengelige på Innstillingsrådets nettsider. For vanlige dommerstillinger er det ikke noe som tyder på at praksis bør legges om. Men for dommere i Høyesterett viser mangelen på bredde at noe er galt. Nesten alle dommerne er utdannet ved Juridisk fakultet i Oslo. Dette gjelder også nesten alle utrederne.

Det er ganske utenkelig at det bare er her man finner de beste juridiske kandidatene, mener Sunde.

- Her må man ta grep når det gjelder Høyesterett. Siden Høyesterett har vist seg å være ute av stand til selv å bryte denne onde sirkelen, bør første grep være å redusere Høyesteretts egen påvirkning i prosessen med å tilsette høyesterettsdommere, sier Sunde.

75 prosent av dommerne er Oslo-området

Snittalderen for dommerne i Høyesterett er i dag 59 år. 75 prosent av dommerne er fra Oslo eller Bærum.

Professor Sunde mener at snittalderen er akkurat passe.

- Tendensen med å tilsette unge høyesterettsdommere er jeg ingen tilhenger av. Dommere som sitter i mer enn tjue år i Høyesterett kan lett bli for samfunnsfjerne og egenrådige, sier Sunde.

At så mange av dommerne har tilhørighet i Oslo-området, er derimot et åpenlyst problem, mener han.

- Ikke at de er fra Oslo-området, men at de har gått på det samme juridiske fakultetet, delvis har vært en del av de samme kollokviegruppene, har erfaring fra de samme arbeidsplassene, og har giftet seg med andre elitejurister fra det samme miljøet, og omgås elitejurister på Oslo vest. Det gir en altfor snever erfaringsbakgrunn. Man bør få inn flere jurister som har studert ved de to andre fakultetene, og som har lang arbeidserfaring utenfra Oslo, sier Sunde.

Klar favoritt fra Bergen

Sunde har en klar favoritt til det ledige embetet: Professor Tore Lunde fra UiB - en kandidat som trolig ikke kommer til å bli innstilt, ifølge Sunde.

- Om man følger vanlig praksis, vil det bety at Tore Lunde ikke vil bli innstilt som nummer én. Han er ikke knyttet til Oslo, og han har ikke arbeidet i Lovavdelingen i Justisdepartementet og hos Regjeringsadvokaten. Men nettopp derfor skulle jeg gjerne ha sett ham på førsteplass. Han er EØS-spesialist, han har sin bakgrunn som student og senere professor ved Juridisk fakultet i Bergen, han har bakgrunn som forsker, har dommererfaring og som leder for Markedsrådet, sier Sunde.

Jørn Øyrehagen Sunde var selv inntil nylig professor ved UiB, før han i 2019 ble professor ved UiO.

Justitiarius: Fordel med dommere fra alle deler av landet

Høyesterett ønsker de beste kandidatene uansett hvor i landet de kommer fra, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie til Advokatbladet.

- Vi ser det som en fordel med dommere fra alle deler av landet. Denne gangen er det ikke søkere med eksamen fra andre fakulteter enn Oslo, sier Øie.

Ikke forsket på

Professor Grendstad ved UiB forteller at det ikke er forsket konkret på hvilke kriterier som legges til grunn ved utnevnelse av dommere i Høyesterett.

- Problemet er at vi ikke kjenner til alle forhold i ansettelsesprosessen og dermed ikke har tilgang til fullstendige data, sier Grendstad.

Han mener det burde vært større åpenhet rundt hvilke kriterier som vektlegges av Innstillingsrådet.

- Men det må være en avveining mellom en offentlig del, der de faglige avveiningene kan bli kunngjort, og de personlige vurderingene om egnethet, som det er rimelig at ikke skal offentliggjøres. Dette kan løses enkelt ved at Innstillingsrådet lager en todelt rapport, mener Grendstad.

Han mener at kandidatene til Høyesterett selv burde ha snakket åpent om hva de ønsker å oppnå i stillingen.

- Søkere til slike tunge og innflytelsesrike stillinger, som dommere til Høyesterett som har stor samfunnsmakt, burde i større grad fortelle offentligheten hvorfor de søker på stillingen, sier Grendstad.

De burde også ha blitt stilt spørsmål om dette fra media og fra politikere, mener han.

- Dette ville i så fall ha vært god og demokratisk folkeopplysning, sier Grendstad.

Åtte dommer-stillinger på agendaen

Sakslisten til mandagens møte i Innstillingsrådet - et møte som vil foregå på videolink- er full, forteller Arnfinn Agnalt, leder i Innstillingsrådet.

- Innstillingen til embete i Høyesterett skal behandles førstkommende mandag. Rådet skal i tillegg behandle embeter som lagdommer i Gulating lagmannsrett, tingrettsdommer i Jæren tingrett, tingrettsdommer i Salten tingrett og Lofoten tingrett, konstitusjon som tingrettsdommer i Nord-Gudbrandsdal tingrett og Sør-Gudbrandsdal tingrett og konstitusjon som tingrettsdommer i Sarpsborg tingrett, sier Agnalt.

Avlyste dommer-intervjuer

Tidligere i måneden besluttet Agnalt å avlyse alle dommerintervjuer som følge av korona-situasjonen.

- Medlemmene i rådet kommer fra hele landet, og det er uheldig med reisevirksomhet i den situasjon vi nå er i. Rådet skal drøfte videre behandling av søknader til dommerembeter på mandag. Vi vurderer å gjennomføre intervjuer via videolink i den foreliggende situasjonen, sier Agnalt.

Han understreker at det er viktig at rådets medlemmer og Domstoladministrasjonen får anledning til å uttale seg før beslutninger tas.

- Som følge av den oppståtte situasjon blir det nok en viss forsinkelse i arbeidet med innstilling av dommere. Vi håper at forsinkelsene raskt kan tas igjen, sier Agnalt.