Tingretten ble satt uten meddommere - nå har Høyesterett opphevet lagmannsrettens ankenektelse

I en kjennelse av 2. april i år, har ankeutvalget i Høyesterett (HR-2024-593-U, sak nr. 24-041557STR-HRET) opphevet en beslutning om ankenektelse fra Eidsivating lagmannsrett.

I januar i år ble en person født i 1962 dømt til å betale 24.000 kroner i bot for brudd på fire bestemmelser i straffeloven  - § 266 (plagsom opptreden), § 321 (tyveri), § 168 (truende atferd mot offentlig tjenesteperson)  og 79 a (dobbel straff ved flere lovbrudd). 

På vegne av klienten, anket advokat Ole-Kristian Ringnes i Advokatfirmaet Fari på Jessheim anken til Eidsivating lagmannsrett, som den 14.februar nektet anken fremmet.

- Utilstrekkelig begrunnelse

Ringnes anket lagmannsrettens saksbehandling til Høyesterett, og anførte blant annet at lagmannsrettens begrunnelse for ikke å fremme anken var utilstrekkelig.

- Det var forhold i dommen som jeg mener er særlig tvilsomme, og anførte at det foreslå saksbehandlingsfeil, sier advokat Ole-Kristian Ringnes til Advokatbladet.

Påtalemyndigheten anførte at det ikke forelå saksbehandlingsfeil, og la ned påstand om at anken skulle forkastes.

Ankeutvalget, på sin side, ga partene anledning til å uttale seg om betydningen av at tingretten var satt uten meddommere i saken, jf. straffeprosessloven § 276 første ledd, og viste til at flere av straffebudene i tiltalen har en strafferamme på fengsel inntil 2 år.

Over ett års fengsel krever meddommere 

I straffeprosessloven § 276 første ledd heter det følgende:

«Ved hovedforhandling settes retten med en fagdommer og to meddommere. I saker etter § 268 om forhold som kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, eller med bot og fengsel inntil ett år, kan retten settes uten meddommere. Dette gjelder ikke hvor retten finner behandlingsmåten betenkelig. Rettens avgjørelse om at retten skal settes uten meddommere, kan ikke ankes. Rettens vurdering av om behandlingsmåten er betenkelig kan heller ikke brukes som grunnlag for anke over dommen.»

Både forsvarer Ringnes og påtalemyndigheten innga merknader.

Advokat Ringnes anførte i sitt tilsvar at tingretten ikke var lovlig sammensatt, ettersom den øvre strafferammen for to av forholdene var fengsel inntil to år.  «Etter straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 4 er dette er feil som ubetinget skal tillegges virkning», anførte han.

- Kan ha fått betydning for utfallet

Advokat Ringnes la ned påstand om at tingrettens dom og lagmannsrettens beslutning oppheves. I sin merknad, sluttet påtalemyndigheten seg til dette, men la ikke ned ny påstand.

I avgjørelsen drøfter ankeutvalget en nesten tretti år gammel sak (Rt-1995-1900) «der en ellers absolutt opphevelsesgrunn ikke ble tillagt virkning utenfor anken».  I denne saken hadde feilen absolutt ingen betydning for realiteten.

I avgjørelsen fra Romerike og Glåmdal tingrett, var situasjonen en annen, påpeker ankeutvalget.

«I foreliggende sak, der tiltalte nekter seg skyldig og det ikke kan utelukkes at feilen kan ha hatt betydning for utfallet i saken, må feilen lede til opphevelse av lagmannsrettens beslutning. Ankeutvalget har ikke adgang til å oppheve tingrettens dom, jf. HR-2023-2233-U avsnitt 14 med videre henvisning til Rt-2012-1246 avsnitt 27.»

- Trolig ikke første gang det skjer

Advokat Ringnes frykter at tingretten kan ha vært ulovlig sammensatt i flere saker.

- Omfanget av denne type saksbehandlingsfeil er ukjent, men jeg frykter at det sannsynligvis ikke er den første gangen at dette skjer. Akkurat i denne saken hadde tiltalte en forsvarer, men det er et generelt problem  at forelegg-saker som hovedregel går uten forsvarer, sier Ringnes.