"Dersom virksomheten i vår sak anses som fangst, vil overtredelser av forskriftene for dykkervirksomhet ikke kunne straffes etter arbeidsmiljøloven. Det kan fremstå som uheldig og utilsiktet. Det vil dessuten kunne bety at fangstvirksomheten vil bli regulert av ulike lovverk, avhengig av om den foregår fra båt eller fra land, for eksempel ved klargjøring av utstyr mv.", heter det i dommen fra Høyesterett. Illustrasjonsfoto: Istockphoto.com
Dykking etter kamskjell fra båt kan ikke straffes etter arbeidsmiljøloven
I november 2014 omkom en dykker mens han høstet kamskjell. Daglig leder/styreleder i firmaet dykkeren hadde avtale med, ble i Frostating lagmansrett dømt for flere brudd på arbeidsmiljøloven. Nå har Høyesterett opphevet dommen.
Høyesterett avsa 20. september enstemmig dom – HR-2018-1781-A– som gjaldt spørsmålet om påstått uforsvarlig dykking etter kamskjell fra båt kunne straffes etter arbeidsmiljøloven § 19-1, jf. § 4-1 første ledd. En mann som dykket etter kamskjell, døde i forbindelse med dykkingen. Daglig leder og styreleder i firmaet den avdøde hadde avtale med, ble tiltalt for en rekke brudd på arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven omfatter all virksomhet som sysselsetter arbeidstager, med mindre det er gjort uttrykkelig unntak, jf. § 1-2 første ledd. Det aktuelle unntaket var § 1-2 andre ledd bokstav a, og avgjørende var om virksomheten omfattes av uttrykket «fangst og fiske» i bestemmelsen. Høyesterett kom til at kamskjelldykkingen ikke kan straffes etter arbeidsmiljøloven.
Lovskravets kjerneområde
En vanlig språklig forståelse av begrepene fangst og fiske dekker det å dykke etter og sanke kamskjell fra båt slik arbeidet foregikk i saken. At høsting av kamskjell anses som fiske og fangst etter deltakerloven når øvrige vilkår er oppfylt, tilsa at det samme må gjelde også etter arbeidsmiljøloven. Vi er her innenfor lovskravets kjerneområde, jf. Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7.
Lovens ordlyd talte med tyngde for at kamskjelldykkingen ikke kunne straffes etter arbeidsmiljøloven. Da det for Høyesterett ikke var belyst om handlingene daglig leder var tiltalt for, kunne straffes etter andre lovbestemmelser, ble lagmannsrettens dom opphevet.
Per Racin Fosmark
Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
