- Lovdata gir ikke et fullverdig bilde av rettstilstanden

Gjennom sommermånedene har debatten om tilgjengelighet av rettsavgjørelser gått varmt etter at Rettspraksis.no ble lansert 17. mai. Nettstedet har som ambisjon å legge ut rettsavgjørelser på nett gratis og tilgjengelig for alle - for alltid.

Det fikk mange til å reagere, deriblant Lovdata, som anklager initiativtakerne Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone for stofftyveri. Nå skal de to nettstedene møtes til muntlige forhandlinger hos byfogden i slutten av måneden, etter at Lovdata la ned krav om midlertidig forføyning og stengning av Rettspraksis.no - et krav som Lovdata fikk gjennomslag for  på under ett døgn.

Lovdata mener Rettspraksis.no har kopiert en stor mengde informasjon fra deres nettsted, og selv om rettsavgjørelser i utgangspunktet skal være tilgjengelig for alle, sier Lovdata at det er dem selv som tilrettelegger og anonymiserer tekstene og at det derfor ikke er fritt fram å hente dem for publisering et annet sted. Dermed saksøkte de Rettspraksis.no for krenkelse av databasevernet.

Flere mener Lovdata har monopol på norske lover og rettsavgjørelser, deriblant Lars Egeland, direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet - storbyuniversitetet. I Klassekampen 27. juli skriver han blant annet at «De bestemmer hva den norske allmennheten får tilgang til, og hva som bare er tilgjengelig for dem som betaler 12.500 i året.»

Det er ikke riktig, skriver advokat Ph.d Jan Tormod Dege i sitt motsvar 6. august, og slår fast at det ikke er Lovdata som bestemmer dette.

Saken ble først publisert i Klassekampens papirutgave. 

- Lovdata har kun sporadisk tilgang

Dege skriver at det er tingrettene som avgjør de fleste dommer i Norge, både hva gjelder sivile saker og straffesaker. Han peker på at det er tingrettene selv som bestemmer hva som sendes til den snart førti år gamle stiftelsen.

- Her er det sporadisk hva Lovdata har tilgang til. De aller fleste saker både i sivile saker og straffesaker er således «unndratt» offentlighet også for Lovdata, skriver han.

Dege illustrerer med statistikk fra Lovdata, og forteller at stiftelsen har 4156 rettsavgjørelser, fordelt på 804 fra Høyesterett, 2327 fra lagmannsrettene og 734 fra tingrettene. Av disse er det igjen 102 straffesaker som er tilgjengelig på Lovdatas nettsider. Til sammenlikning var det totalt 16.000 straffesaker i 2015.

Dege avslutter sin kronikk med å skrive at Lovdata ikke gir et fullverdig bilde om man vil forstå den reelle rettstilstanden og hva som skjer i praksis.

Behov for omorganisering

I juni sa nestleder i justiskomiteen Jenny Klinge (Sp) til Advokatbladet at det er nødvendig å se på organiseringen av tilgangen til rettsavgjørelser for å finne en bedre løsning enn Lovdata tilbyr i dag.

– Jeg har ikke svaret på hvordan man skal gjøre dette allerede nå, men det blir et spørsmål om både organisering og finansiering. Vi må få på bordet hva det vil koste dersom en del av tjenesten ikke skal være kommersiell, slik den er i dag, sa hun og fortsatte:

– Jeg håper Wara går inn i problematikken med et åpent sinn og med et formål om å finne en bedre løsning enn den vi nå har.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) mener på sin side at den norske befolkningen har god tilgang til rettskildene, og han tror ikke at en annen organisering av Lovdata eller Gyldedal Rettsdata vil bidra til en bedre tjeneste for publikum.

Stengt på 24 timer

Under et døgn etter at Lovdata sendte inn begjæringen om midlertidig forføyning ble Rettspraksis.no stengt 1. juni. Da reagerte de saksøkte på at de muntlige forhandlingene sannsynligvis ikke blir avholdt før i slutten av august.

– Det virker rart at Lovdata kan kneble oss på mindre enn 24 timer, mens vi først får ytre oss tre måneder senere. Vi er også dømt til å betale 100.000 kroner  i saksomkostninger, uten å kunne fortelle dommeren om hvorfor vi mener at Lovdata faktisk tar feil, sa Håkon Wium Lie, mediekontakt for Rettspraksis.no, til Advokatbladet.

Han fortalte at både han og hans kollega, redaktør for Rettspraksis.no Fredrik Ljone, mener dette er «merkelig juss».

– Vi har ikke klart å finne andre saker i utlandet hvor et nettsted er blitt stengt så fort. Det er kanskje ikke en verdensrekord Norge ønsker å ha.

Nettstedet har nå fått bekreftet av byfogden at forhandlingene vil finne sted 30. og 31. august, ganske nøyaktig tre måneder etter at siden ble stengt.