Høyesterettsdommer Ragnhild Noer mener U.S. Supreme Court binder politikerne i betente politiske spørsmål

Debatten rundt amerikansk abortlovgivning har stått i flammer denne våren, og U.S. Supreme Court har for alvor fått alles øyne rettet mot seg.

Fredag ble det kjent at det konservative flertallet i amerikansk høyesterett, med sitt votum i «Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization», sørget for en omgjøring av den kjente Roe vs. Wade-dommen fra 1973. Denne avgjørelsen har i femti år sikret amerikanske kvinners rett til selvbestemt abort, og hindret delstatene i å vedta abortforbud gjennom egen lovgivning.

Ifølge flertallet, deriblant den kjente høyesterettsdommeren Samuel Alito, var avgjørelsen i 1973 om å konstitusjonsfeste abortretten «en grov feil og på kollisjonskurs med grunnloven fra den dagen det ble besluttet».

«Fuck you – vi hater dere!»

Tusenvis av amerikanere har deltatt i store offentlige protester etter kunngjøringen av den nye abortdommen, og motstanden har blitt vist på en rekke ulike plattformer.

«Så mange kvinner kommer til å dø på grunn av dette» sa den 19-årige amerikanske artisten Olivia Rodrigo fra scenen på Glastonbury-festivalen i England forrige helg.

Sammen med den kjente sangeren Lilly Allen, dediserte hun Allens låt «Fuck You» til dommerne hun omtalte som «de fem medlemmene av Høyesterett som har vist oss at de til syvende og sist ikke bryr seg om frihet». Navnet på de fem dommerne ble ramset opp fra scenen, og like før sangen ble fremført utbrøt hun «vi hater dere!».

Politiske dommerutnevnelser

Den norske høyesterettsdommeren Ragnhild Noer har mye kunnskap om U.S. Supreme Court og rettssystemet de opererer i. Hun mener det politiske aspektet ved amerikansk høyesterett står i stor kontrast til systemet vi har her hjemme i Norge.

– Jeg er tilhenger av at kontroversielle politiske spørsmål avgjøres av politikerne, men slik er det ikke i USA, sier Noer.

Intervjuet med Noer ble foretatt før den nye abort-dommen ble avsagt, men uttalelsene er oppdatert i etterkant av domsavsigelsen.

– Jeg har ingen anelse om hvilken politisk farge mine dommerkollegaer har, og dette er også helt uten betydning ved utnevnelsen av nye dommere i Norge. I USA utnevnes derimot høyesterettsdommere etter nådeløse høringer i kongressen, der dommernes rettspolitiske syn spiller en avgjørende rolle, forteller hun.

Voteringen preget av presidentens politiske bakgrunn

Etter at tidligere president Donald Trump innsatte tre konservative høyesterettsdommere i løpet av sin presidentperiode, har den konservative slagsiden i øverste instans blitt tydeligere. I dag er seks av ni dommere utnevnt av republikanske presidenter.

– Er høyesterettsdommerne i realiteten politikere kledd i dommerkapper?

– Jeg reiste til USA i 2017 i forbindelse med studiepermisjonen min, og da hadde jeg et møte med høyesterettsdommer Samuel Alito. Han var veldig opptatt av å understreke at dommerne ikke er politikere. De behandler jo mange saker, og i de fleste tilfeller tror jeg nok at det han sier stemmer. I de mer kontroversielle og ideologiske sakene er stemmegivningen likevel tydelig preget av om det er en demokratisk eller en republikansk president som har nominert de forskjellige dommerne, forklarer Noer.

Politikerne mister styringen

Amerikansk høyesterett nøler heller ikke med å ta inn saker som berører store politiske spørsmål, forteller hun.

– Her er det forskjell på norsk og amerikansk høyesterett. I Norge er vi mer varsomme med å behandle politiske problemstillinger. Selv om vi selvsagt har saker med en politisk dimensjon, holder vi oss til det vi ser på som de juridiske spørsmålene. I USA er kulturen en annen, og de tar ofte standpunkt i saker om svært kontroversielle politiske problemstillinger. Særlig i saker for eksempel om abort, våpenkontroll og religion kan man tydelig se de politiske skillelinjene mellom dommerne.

Denne måten å gripe inn i politikernes handlefrihet på, er problematisk, mener Noer.

– Gjennom sin grunnlovstolkning binder amerikansk høyesterett politikerne i det som er viktige og kontroversielle saker. Politikerne mister dermed styringen i politiske spørsmål som har stor betydning for samfunnsutviklingen. Samfunnet endrer seg hele tiden, så det å skulle avsi en dom der man for all fremtid bestemmer gjeldende rett i et politisk spørsmål, mener jeg er problematisk.

Slike spørsmål, som hele tiden er gjenstand for en dynamisk samfunnsdebatt, bør avklares av politiske organer, mener hun.

– Slik blir det mulig å endre reglene i takt med at samfunnet forandrer seg. Når amerikansk høyesterett først har tatt standpunkt, og dette er forankret i konstitusjonen, er det derimot begrenset hva politikerne kan gjøre i ettertid.

Store metodiske kontraster

Hva slags juridisk metode som brukes i amerikansk høyesterett for å komme frem til riktig beslutning i konkrete saker, står også i kontrast til den norske rettskildelæren, påpeker Noer.

– I Norge begynner man med lovtekst, før man går videre til forarbeider, rettspraksis og andre rettskilder som kan tenkes å være av rettslig relevans for spørsmålet man drøfter. I USA er det derimot et skarpt skille mellom enkelte konservative dommere som mener at konstitusjonen skal tolkes ved at man spør «hva mente egentlig grunnlovsfedrene om dette?», og de mer liberale dommerne som mener konstitusjonen også må tolkes i lys av samfunnsutviklingen og formålet med bestemmelsen.

Den omstridte abortdommen Roe vs. Wade er et eksempel på hvordan Høyesterett i 1973 tolket Grunnloven lenger enn det den konkrete ordlyden isolert sett ga grunnlag for, forklarer Noer.

– Abort var på dette tidspunktet forbudt i mange stater i USA, men Høyesterett kom til at retten til selvbestemt abort var vernet i grunnloven gjennom retten til privatliv. Ut fra vage grunnlovsbestemmelser mente domstolen at kvinnen har rett til å ta abort frem til uke 24, som for øvrig er lengre ut i svangerskapet enn det man tillater her i Norge.

– I den nye dommen skriver høyesterettsdommer Alito at konstitusjonens ordlyd ikke ga grunnlag for å innfortolke en slik rett til abort. Ettersom det heller ikke finnes annen nasjonal lovgivning å hekte denne retten på, må det være opp til hver av statene å bestemme dette, mener han.

Høyesterett utvider retten til å bære våpen

Amerikansk våpenlovgivning har også vært gjenstand for heftig debatt denne våren. I juni falt dommen i den såkalte «våpensaken» – New York State Rifle & Pistol Association Inc. v. Bruen.

De seks konservative høyesterettsdommerne kom til at New Yorks våpenlov, som innebar et krav om særegne behov for å få tillatelse til å bære våpen offentlig, måtte kjennes ugyldig. Dette fordi de anså den restriktive våpenlovgivningen i delstaten for å være i strid med den grunnlovfestede retten til å bære våpen.

Avgjørelsen medfører at flere amerikanere nå vil ha en beskyttet rett til å bære våpen på gata i storbyer som New York, Boston og Los Angeles. De behøver altså ikke lenger en «proper cause» for å få en ubegrenset våpenlisens. Ifølge nyhetsbyrået AP berører lovendringen én fjerdedel av USAs befolkning.

– Dette utfallet er nok et eksempel på en høyesterett som binder politikerne gjennom sine avgjørelser, sier Ragnhild Noer.

Selektiv grunnlovstolkning

De konservative dommerne synes dessuten å ha en noe selektiv tilnærming til grunnlovstolkningen, påpeker Noer.

– Retten til privatliv – som er innfortolket i en vag grunnlovsbestemmelse – tolkes meget strengt. De to grunnlovsbestemmelsene om ytringsfrihet og om retten til å bære våpen tolkes derimot vidt.

Et eksempel på det er den nylig avsagte dommen som sier at man har en grunnlovsfestet rett til å bære våpen i det offentlige rom, forklarer hun.

– En annen kontroversiell dom slo fast at det var i strid med ytringsfriheten å legge begrensninger på hvor mye penger som kan gis til politikere. Begge dommene har stor betydning. De legger begrensninger på politikernes mulighet til å styre våpenbruk og til å styre pengers innflytelse i amerikansk politikk.

Demokratene frykter opphevelse

Selv om Noer er enig i at grunnlovstolkningen i Roe vs. Wade var vid, påpeker hun at det er kontroversielt å oppheve en dom som har vært gjeldende rett i nesten femti år.

– Dette er jo en prejudikatsavgjørelse som har blitt fulgt i flere ti-år. Det har kommet en rekke dommer og lover som bygger på denne dommen, og da er det dramatisk plutselig å sette den til side. En lang rekke delstater har for øvrig vedtatt lover som gjorde abort forbudt i det øyeblikket Roe vs. Wade ble historie.

Det er forståelig at demokratene er redde for at andre kontroversielle høyesterettsavgjørelser, for eksempel dommene som gir rett til prevensjon og til ekteskap mellom likekjønnede, skal lide samme skjebne, sier hun.

Kan lære av pedagogiske domsavsigelser

– Finnes det egentlig noe som Norges Høyesterett kan lære av den amerikanske?

– Da jeg tilbragte studiepermisjonen min i USA, syntes jeg måten høyesterett avsa dommer på var ganske interessant. Ved domsavsigelsen kommer alle ni høyesterettsdommerne inn i en sal fullsatt med publikum, og dommeren som har skrevet flertallsvotumet forklarer avgjørelsen og begrunnelsen for den på en enkel og folkelig måte i løpet av noen minutter. Deretter blir lydopptak av seansen publisert på nettsidene. Det er en veldig pedagogisk måte å gjøre det på, så her kunne det nok vært noe inspirasjon å hente for Høyesterett når vi avsier viktige avgjørelser.