Høyesterett: - Feil lovtolkning å bygge på overordnet hvitvaskingsrisiko

Saken gjelder driftsforsikringene til de to produksjonsselskapene Setran Settefisk og Villa Smolt, som produserer settefisk og yngel til oppdrett av laks og ørret. 

Frem til 2022 var begge virksomhetene eid av Inarctica North-West, et datterselskap til Russlands største produsent av laks og sjøørett. Mot tampen av 2022 ble aksjene til begge selskapene overført til det norske holdingselskapet Agaqua AS. 

Både Setran Settefisk og Villa Smolt har hatt flere driftsforsikringer gjennom If Skadeforsikring. Våren 2023 varslet If de to selskapene om at forsikringene ikke ville bli videreført, fordi If mente det reelle eierskapet var uavklart. Dermed kunne ikke kundetiltak etter hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd gjennomføres, ifølge forsikringsselskapet. 

Setran Settefisk og Villa Smolt begjærte midlertidig forføyning, som ikke ble tatt til følge av tingretten. I lagmannsretten fikk If forbud mot opphør av forsikringene. Nå mener Høyesteretts flertall at lagmannsrettens lovforståelse er feil. 

- Identifikasjon av reelle rettighetshavere er et påkrevd kundetiltak

Ifølge flertallet, med førstvoterende dommer Ringnes i spissen, bommer lagmannsretten ved å gjøre en overordnet vurdering av risikoen for hvitvasking fremfor en konkret vurdering av pliktene som følger av hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd. 

§ 24 fjerde ledd stiller krav om at det må avklares hvilke opplysninger om kunden som skal innhentes, samt hvor grundige undersøkelser som er nødvendig for å gjennomføre dette, mener Høyesterett. 

«Etter §§ 13 og 14 har den rapporteringspliktige plikt til å klarlegge kundens reelle rettighetshavere og nødvendige opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. I lys av risikoen for hvitvasking eller terrorfinansiering må det deretter gjøres en vurdering av hvor grundige undersøkelser den rapporteringspliktige har plikt til å gjennomføre. 

Jeg kan vanskelig se at det er mulig å ta stilling til om den rapporteringspliktige har avviklingsplikt uten at det først er avklart, i det minste på overordnet nivå, hvilke kundetiltak som kreves», heter det i kjennelsen. 

I motsetning til lagmannsretten, som har lagt til grunn at reelle rettighetshavere ikke må identifiseres, mener Høyesterett at identifikasjon av reelle rettighetshavere er et påkrevd kundetiltak. 

Mener anken burde forkastes

Mindretallet, bestående av dommer Steinsvik, mener lagmannsretten tolker avviklingsplikten rett. 

«Lagmannsretten bygger vurderingen etter § 24 fjerde ledd på at If selv ikke anser aksjeoverføringen til det norske selskapet som reell, og at risikobildet derfor må «ha fremstått på samme måte som før aksjeoverføringen», altså at forsikringskundene fortsatt var eid av de russiske Inarctica-selskapene. 

De aktuelle kundetiltakene følger i en slik situasjon av hvitvaskingsloven §§ 13 og 14. Det står her sentralt at If må gjennomføre «egnede tiltak for å forstå eierskaps- og kontrollstrukturen i kunden», og deretter gjennomføre kundetiltak med sikte på å identifisere "reelle rettighetshavere"», skriver mindretallet.

Steinsvik mener videre at det «er først når aktuelle kundetiltak – tilpasset risikoen som er avdekket – er forsøkt gjennomført, at det kan vurderes om If har plikt til å avvikle kundeforholdet.»

Mindretallet stemte derfor for at anken burde forkastes. 

Kjennelsen kan du lese her!