Direktør Hege Bjølseth og tidligere styreleder Thomas Smedsvig i Tilsynsrådet. Smedsvig gikk av som styreleder ved nyttår. Ny styreleder er advokat Trine Buttingsrud Mathiesen.
Foto: Nina Schmidt
- Bevisst feilrapportering fra advokatfirmaer
Advokatfirmaer bløffer om egne risikovurderinger, ifølge Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Tilsynsrådet har skjerpet inn kravene til advokatenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, og stiller nå høyere krav til kvaliteten av firmaenes overordnede risikovurderinger og internkontrollrutiner.
I fjor var dette i sentrum for Tilsynsrådets stedlige tilsyn, fremkommer det i årsrapporten for 2020.
Tall og fakta om advokatbransjen i 2020
- 8306 advokater totalt: Av disse var 5175 menn (62,3 prosent) og 3131 kvinner (37,7 prosent).
- 147 praktiserende rettshjelpere.
- 32 personer har advokatbevilling fra EU- eller EØS-stater.
- Det ble utstedt 473 advokatbevillinger; 275 (58 prosent) til kvinner, og 198 (42 prosent) til menn.
- 17 advokater bestod prøven til Høyesterett, 14 menn (82 prosent) og 3 kvinner (18 prosent).
- 833 personer ble autorisert som advokatfullmektiger; 523 kvinner (63 prosent) og 310 menn (37 prosent).
Kilde: Tilsynsrådets årsrapport 2020
Alt er ikke på stell når det gjelder advokatfirmaenes etterlevelse av kravet til overordnet risikovurdering etter hvitvaskingsloven § 7: Ifølge Tilsynsrådet er risikovurderingene for generelle.
Dette er en gjennomgående utfordring for advokatbransjen, både for små og store firmaer, ifølge Tilsynsrådet.
Mangler oversikt
I mindre advokatfirmaer er utfordringen særlig at firmaene mangler oversikt over egen portefølje, og ikke er bevisste på hvilke oppdrag de har, eller kommer til å få, som er omfattet av lovens transaksjonsbegrep, påpeker Tilsynsrådet.
For de store firmaenes del er problemet at de i sin overordnede risikovurderinger mangler tilstrekkelig analyse av den «iboende hvitvaskingsrisikoen» innenfor områdene de jobber med.
«Mangelfulle overordnede risikovurderinger går ut over foretakenes evne til å kanalisere ressursene der de gjør mest nytte», ifølge Tilsynsrådet.
Manglet dokumentasjon
I tilsynsvirksomheten i fjor ble det avdekket flere forsøk på bevisst feilrapportering, skriver Tilsynsrådet.
Flere advokatfirmaer opplyste ved tilsyn i fjor at de hadde utarbeidet en overordnet risikovurdering etter hvitvaskingsloven § 7, men uten å kunne dokumentere dette.
«Styret ser alvorlig på denne typen bevisst feilrapportering», skriver Tilsynsrådet.
Tilsynsrådet er også bekymret for at «personer som har fått tilbakekalt sin advokatbevilling opptrer i strid med rettsrådsmonopolet, blant annet ved at de fortsetter å arbeide i advokatforetak og utføre tilsvarende oppgaver som foretakenes advokater utfører».
Måtte betale dobbelt
- 246 advokater og rettshjelpere måtte betale dobbelt bidrag i fjor som følge av oversittelse av fristen for innsendelse av egenerklæring og/eller betaling av bidrag.
- Tilsynsrådet avholdt 72 stedlige tilsyn i 2020. Disse omfattet 379 advokater. Av disse var 28 bokettersyn.
- 15 nystartede virksomheter ble underlagt tilsyn.
- 20 mellomstore advokatfirmaer ble underlagt tilsyn.
- 118 advarsler ble meddelt, herav 108 grunnet manglende betaling av bidrag eller manglende innsending av egenerklæring med vedlegg.
- 15 irettesettelser ble ilagt.
- 12 advokater ble innberettet til Advokatbevillingsnemnden med forslag om tilbakekall av bevilling. Bare ett av forslagene ble ikke tatt til følge, og advokaten ble ilagt en advarsel.
Vil bøtelegge foretak
Til tross for at Tilsynsrådet ifølge hvitvaskingsloven § 49 kan ilegge gebyrer, ble dette ikke gjort i 2020.
Innføringen av gebyrer er midlertidig utsatt fordi Tilsynsrådet mener det er galt at det ifølge loven bare er den enkelte advokat som kan ilegges gebyr, og ikke foretaket.
«Tilsynsrådets mener det er behov for å endre bestemmelsen slik at overtredelsesgebyret kan ilegges advokatforetaket som sådan, og ikke bare den enkelte advokat, og har i forbindelse med en høringsuttalelse spilt dette inn til Finansdepartementet», heter det i rapporten.
Tilsynsrådet har også besluttet at det i fremtidige tilsyn vil gjøre det til en rutine å spørre advokatfirmaene om de har utviklet et verktøy for å screene egne kundedatabaser opp mot sanksjonslistene. Dette etter anbefalinger fra FATC (Financial Action Task Force).
Ut mot Finanstilsynet
Etterlevelse av hvitvaskingsregelverket skaper også trøbbel for en rekke regnskapsførerforetak.
I Finansavisen i dag går advokat Harald Fredrik Strandenæs i Advokatfirmaet Strandenæs ut med kritikk mot Finanstilsynets rolle i etterlevelsen av hvitvaskingsloven.
Advokat Strandenæs representerer flere regnskapsførerforetak som har fått kritikk og overtredelsesgebyrer fra Finanstilsynet.
Retningslinjene fremstår som innholdsløse, mener han.
- Det er enkelt og forståelig at man skal ha et skjerpet blikk på virksomheter som eies eller kontrolleres fra høyrisikoland, eller driver i bransjer med stor kontantomsetning, men hvordan skal man kunne finne frem til reelle rettighetshavere i land utenoffentlige registre og lite gjennomsiktighet, sier Strandenæs til avisen.
Finanstilsynet er ikke i stand til å fylle reglene med innhold, mener han.
