Kritiserer Tilsynsrådets nye veileder om hvitvasking

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Tilsynsrådet ikke i tilstrekkelig grad behandler forholdet mellom rapporteringsplikten og taushetsplikten. Dette er en vanskelig grensedragning som har svært stor betydning for advokater. Hvis man ikke rapporterer, kan man komme i ansvar for brudd på hvitvaskingsloven, men hvis man rapporter, kan man krenke klientens rett til konfidensiell rettslig bistand. Da krenker man også Grunnloven og EMK. Dette spørsmålet har stor praktisk og prinsipiell betydning for advokater, sier Jon Petter Rui.

– Jeg synes også det er spesielt at i det lille som omtales om rapporteringsplikten, så vises det til lovforarbeider tilbake til hvitvaskingsloven av 2003. Siden 2003-loven har vi hatt 2009-loven, som nå også er opphevet, sier Rui.

Han er professor både ved Universitetet i Bergen og ved Universitetet i Tromsø, og ledet Hvitvaskingslovutvalget som utarbeidet forslag til hvitvaskingsloven 2018 (NOU 2015:12 og NOU 2016:27). Rui har tidligere jobbet som advokat og konstituert lagdommer, og jobber nå med en kommentarutgave til hvitvaskingsloven.

Kan føre til pynting av sannheten

– Det er helt grunnleggende at klienten kan stole på at advokaten holder tett når han eller hun ber om rettsråd. Hvis klienten frykter at advokaten vil ringe Økokrim med en gang han eller hun går ut døren, vil klienten kanskje pynte på sannheten, eller holde informasjon tilbake. I en slik situasjonen vil advokaten kunne komme til å gi uriktige rettsråd. Derfor har EMD sagt at retten til konfidensiell bistand er en menneskerett, sier Rui.

– Det er de samme betraktningene som ligger til grunn for at Tilsynsrådets adgang til taushetsbelagt informasjon ikke må gå lengre enn strengt nødvendig. Ved inngrep i taushetsplikten må det etableres robuste rettssikkerhetsgarantier, legger han til.

LES OGSÅ: Advokatfirmaet Elden har klaget hvitvasking-advarsel til Sivilombudsmannen

Omtalt tre steder

Tilsynsrådet veileder har som formål å gjøre det enklere for advokater og rettshjelpere å innrette sin virksomhet i tråd med det nye hvitvaskingsregelverket. Veilederen er en 53 sider lang PDF som ifølge Tilsynsrådet vil bli oppdatert jevnlig, og som kan lastes ned fra Tilsynsrådets nettsider.

Du finner veilederen her.

Ordet «taushetsplikt» er omtalt tre steder i veilederen, i tillegg til i overskrifter. Under et punkt om «nærmere undersøkelser» vises det til hvitvaskingsloven § 25 første ledd og at advokaten/rettshjelperen kan stille spørsmål til klienten hvis det kan skje uten risiko for at klienten forstår sammenhengen. Man kan også stille spørsmål til tredjemenn dersom dette kan skje uten brudd på taushetsplikten».

Andre gang taushetsplikten er omtalt, er under punktet om rapporteringsplikt. Der heter det følgende:

«Dersom foretaket har hvitvaskingsrutiner som omfatter samtlige klienter, må advokaten være særlig aktsom når det gjelder rapportering av mistenkelige forhold. Dersom oppdraget faller utenfor lovens anvendelsesområde har advokaten ikke rapporteringsplikt, og en eventuell rapportering vil da representere brudd på lovbestemt taushetsplikt.»

Lav terskel

Tredje gang ordet taushetsplikt forekommer, er i punktet som heter Forholdet til taushetsplikten, behandling av opplysninger, mv.

Der heter det at «Hvitvaskingsloven § 26 fjerde ledd gir advokater et generelt unntak fra den taushetsplikten som utledes fra straffeloven (2005) § 211 og Regler for god advokatskikk, punkt 2.3, når det gjelder rapportering til Økokrim. Forutsetningen er at advokaten rapporterer i god tro, men terskelen for rapportering skal være lav.»

– Slik veilederen fremstår nå, skaper den stor usikkerhet. Det er ingen tjent med, sier Jon Petter Rui.

Tilsynsrådet: Kommenterer senere

Tilsynsrådets direktør Hege Bjølseth sier at Tilsynsrådet vil vurdere å kommentere utspillet fra Jon Petter Rui på et senere tidspunkt.