Nå ventes et rush av nye, detaljerte EU-regler om anti-hvitvasking

EUs nye antihvitvaskingsregler – den sjette antihvitvaskingspakken - skal gjelde i EU fra juli 2027.

Store deler av pakken antas å være EØS-relevant. I Norge vil trolig den største endringen på hvitvaskingsfeltet i 2025 være innføringen av mulighet for overtredelsesgebyrer for advokatfirmaer.

En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet er i gang med å vurdere hvordan det nye, omfattende felleseuropeiske antihvitvaskingsregelverket skal innføres i Norge.

– De nye EU-reglene vil innebære at dagens hvitvaskingslov må byttes ut med en EU-forordning. Mange av pliktene vil være de samme som dagens plikter, men vi forventer at det vil komme mer detaljerte regler på flere områder, sier Kristine Rørholt.

Hun er til daglig divisjonsdirektør i Group Compliance financial crime & PM i DNB.

Nytt tilsynsbyrå i Europa

Den sjette antihvitvaskingspakken skal gjelde i hele EU fra juli 2027, men før dette vil det komme en rekke utfyllende retningslinjer og standarder som ikke er klare ennå. Det er heller ikke klart når Norge skal implementere de nye reglene, men regelverket er EØS-relevant, forteller hun.

– Det skal også opprettes et nytt felleseuropeisk tilsynsbyrå som skal føre tilsyn med banker. Det som trolig blir nytt for advokater, er at det ikke vil være det samme rommet for Advokattilsynet å gi veiledning. Den vil måtte komme på EU-nivå, sier Rørholt.

Gebyrer på inntil ni millioner kroner

I 2025 vil en av de viktigste oppgavene for ekspertgruppen mot hvitvasking være å bidra i arbeidet med implementeringen av det nye EU-regelverket.

– Vi ønsker å bidra på en god måte i arbeidet videre. Det er svært viktig at regelverket kan gjennomføres samtidig i Norge som i resten av EU, sier Rørholt.

En annen sak som opptar ekspertgruppen, er den kommende innføringen av overtredelsesgebyrer.

Advokattilsynet, tidligere Tilsynrådet, vil endre hvitvaskingsloven for å kunne ilegge gebyrer på inntil ni millioner kroner, og foreslår at loven ikke bare skal gjelde enkeltadvokater, men også advokatforetak.

– Advokatforeningen er opptatt av viktigheten av å ha rettsikkerhetsgarantier rundt dette. Rettsrådsmonopolet oppheves, og da vil ikke alle som gir juridiske råd være underlagt hvitvaskingsloven, sier Rørholt.

- Rettssikkerhetsmessige bekymringer

Forslaget har vært nylig vært ute på høring.

I sin høringsuttalelse påpeker Advokatforeningen at den er prinsipielt imot at det skal innføres flere bestemmelser om bruk av administrative sanksjoner - inkludert overtredelsesgebyr for advokatfirmaer - før rettssikkerhetsgarantiene i forvaltningsloven er styrket.

Foreningen mener at det må foreligge en klar lovhjemmel for at advokatforetak skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, og at det ikke eksisterer slik lovhjemmel i dag.

Den foreslår at det opprettes et offentlig utvalg for å styrke rettssikerhetsgarantiene i forvalningsloven, og at kapittel ni i forvaltningsloven utvides til å fungere som en slags straffeprosesslove for forvaltningen.

«Advokatforeningen mener det er rettssikkerhetsmessige bekymringer knyttet til den økende bruken av administrative sanksjoner. Rettighetene etter EMK bør fremkomme direkte i forvaltningsloven eller særlovgivningen for å gjøre det enklere for publikum å vurdere sin rettsstilling», oppsummerer foreningen.

- Uklart anvendelsesområde

Foreningen viser også til at anvendelsesområdet for advokater etter hvitvaskingsloven er uklart, og skaper usikkerhet blant advokater.

«Dette fører til at advokatforetak ikke nødvendigvis kan vite med sikkerhet når de står i risiko for å bryte loven. Videre har myndighetene et vidt skjønn til å vurdere hva som er en overtredelse av hvitvaskingsloven, noe som kan føre til uforutsigbarhet for advokatene. Derfor er det essensielt med rettssikkerhetsgarantier som sikrer at skjønnsutøvelsen ikke blir vilkårlig», skriver Advokatforeningen i sin høringsuttalelse, som i hovedsak er utarbeidet av ekspertgruppen mot hvitvasking.