Advokat klaget hvitvaskingsadvarsel til Sivilombudet - fikk medhold
Tilsynsrådets forståelse av anvendelsesområdet for hvitvaskingsloven § 7, som gjelder plikten til å gjennomføre en virksomhetsinnrettet risikovurdering, er feil, ifølge Sivilombudet.
«Ombudet er kommet til at bestemmelsen ikke kan tolkes slik at den omfatter alle advokater, slik Tilsynsrådet har lagt til grunn. Bestemmelsen omfatter kun advokater som er «rapporteringspliktige» i henhold til hvitvaskingsloven § 2 første ledd bokstav c, jf. § 4 andre ledd bokstav c. Ombudet kom også til at Tilsynsrådets begrunnelse i vedtaket var mangelfull», heter det i vedtaket fra Sivilombudet.
«Tilsynsrådet for advokatvirksomhet besluttet 16. desember 2021 å avholde tilsyn hos Advokat A (heretter klageren). Tilsynet ble gjennomført i 2022 av Tilsynsrådets revisor, Ernst & Young AS.
Tilsynsrådet fattet 1. juni 2023 vedtak hvor klageren ble meddelt en advarsel og pålagt å utarbeide nye hvitvaskingsrutiner og virksomhetsinnrettet risikovurdering, samt pålagt å dekke Tilsynsrådets utgifter til revisor i forbindelse med det avholdte tilsynet.»
I sitt vedtak la Tilsynsrådet vekt på mangler knyttet til blant annet etterlevelse av antihvitvaskingsregelverket.
«Klageren hadde ved tilsynet fremlagt en udatert mal fra Advokatforeningen for hvitvaskingsrutiner og virksomhetsinnrettet risikovurdering. Rutinene var ifølge tilsynsrapporten ikke vedtatt av advokaten, og malen var ikke fylt ut eller tilpasset advokatens virksomhet.»
Dag Eriksen er assisterende direktør i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.Foto: Thea N. Dahl
Advokaten begjærte omgjøring
Advokaten begjærte Tilsynsrådets vedtak omgjort, og anførte at hans virksomhet ikke er omfattet av hvitvaskingsloven da han ikke påtar seg oppdrag som omfattes at regelverket.
Han anførte også at «kravene til virksomhetsrettet risikovurdering og rutiner i henhold til hvitvaskingsloven §§ 7 og 8 derfor ikke kunne gjelde for ham».
Tilsynsrådet omgjorde vedtaket, og ila advokaten en irettsettelse i stedet.
Tilsynsrådet uttalte blant annet:
«Hvitvaskingsloven legger opp til en risikobasert tilnærming ved anvendelse av loven, se hvitvaskingsloven § 6. Tilsynsrådet har derfor inntatt det standpunkt at alle advokater, uavhengig av om de har oppdrag i porteføljen som omfattes av loven, plikter å gjennomføre en virksomhetsinnrettet risikovurdering, jf. hvitvaskingsloven § 7.»
Sivilombudet: - Loven omfatter ikke alle advokater
I september i fjor klaget advokaten saken inn for Sivilombudet, som nå har bedt Tilsynsrådet om å behandle saken på nytt, og legge ombudets konklusjon til grunn ved behandling av fremtidige saker.
Sivilombudet drøfter utførlig hvorvidt hvitvaskingsloven § 7 omfatter alle advokater eller ikke.
«Ombudet kan ikke se at forarbeidene gir holdepunkter for at lovgiver mente at § 7 skulle ha et videre anvendelsesområde for advokater enn det som følger av § 4 andre ledd bokstav c», skriver ombudet.
Og videre:
«Verken loven av 2003 eller tidligere lover omfattet alle advokater. I forarbeidene til loven av 2003 ble det diskutert å la loven omfatte alle advokater, og det ble foreslått en ordlyd for dette, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 5.5.3. Dette forslaget ble imidlertid ikke vedtatt.»
- Gjelder «rapporteringspliktige»
Sivilombudet viser at heller ikke Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU 2016: 27 at loven, eller deler av denne, skulle omfatte alle advokater.
«Så langt ombudet kan se, er det ikke uttrykt noe sted i forarbeidene at hvitvaskingsloven §§ 6-8 særskilt er ment å omfatte samtlige advokater. Hvis lovgiver hadde ment å endre anvendelsesområdet for hvitvaskingsloven ved at deler av denne skulle gjelde for alle advokater, måtte dette formodentlig fremgå av ordlyden, og i alle fall vært omtalt i forarbeidene.»
Etter sivilombudets syn, «må forarbeidene til hvitvaskingsloven, i likhet med lovens ordlyd, forstås slik at hvitvaskingsloven § 7 kun gjelder for advokater som har oppdrag som omfattes av § 4 annet ledd bokstav c, og dermed er å anse som «rapporteringspliktige».»
Mener lovgiver bør ta stilling
Heller ikke juridisk teori støtter opp under Tilsynsrådets fortolkning, påpekes det i vedtaket.
«Ombudet utelukker ikke at de hensyn som Tilsynsrådet anfører for at hvitvaskingsloven § 7 bør omfatte samtlige advokater kan ha gode grunner for seg. Ombudet er likevel av den klare oppfatning at reelle hensyn og formålsbetraktninger ikke alene kan føre til en slik utvidende tolkning av § 7. Hvorvidt samtlige advokater bør være omfattet av hvitvaskingsloven kapittel 3, er derfor et spørsmål som lovgiver i tilfelle må ta stilling til.»
Overfor Sivilombudet har Tilsynsrådet opplyst at en utvidende tolkning av
hvitvaskingsloven § 7 også er lagt til grunn i andre saker, men angir ikke antall saker.
«På bakgrunn av dette ber ombudet Tilsynsrådet om å vurdere om det
er nødvendig å gå gjennom tidligere vedtak for å avgjøre om det er ytterligere
saker som bør behandles eller vurderes på nytt.»
- Kan ikke tolkes utvidende til å gjelde samtlige
Sivilombudet konkluderer slik:
«Rapporteringspliktige» i hvitvaskingsloven § 7 kan ikke tolkes utvidende til å gjelde samtlige advokater. Legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113 innebærer at reelle hensyn og formålsbetraktninger ikke alene kan begrunne en slik tolkning av bestemmelsen.»
Tilsynsrådets vedtak er ikke begrunnet i tråd med forvaltningslovens bestemmelser, mener Sivilombudet, og ber Tilsynsrådet behandle saken på nytt.
«Tilsynsrådet bes også om å endre sin veileder og fremtidige praksis i tråd med ombudets syn. Ombudet ber videre Tilsynsrådet om å vurdere om det er nødvendig å gå gjennom tidligere saker for å avgjøre om det er flere vedtak som bør behandles eller vurderes på nytt.»
