– Den eneste grunnen vi ser til at debatten kommer opp nå, er at det hevdes at det har vært en utvikling innenfor EMK og EMD som får betydning for nasjonal lovgivning på hvitvaskingsfeltet, sier Dag Eriksen og Jonas Haugsvold.
Ber Finansdepartementet
avklare hvitvaskingsstriden
Advokater vil i realiteten ikke ha noen rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven dersom Advokatforeningens og Hvitvaskingslovutvalgets vurdering av gjeldende rett skal legges til grunn, skriver Tilsynsrådet i et brev til Finansdepartementet.
Tilsynsrådet har i et brev bedt Finansdepartementet om snarlig å avklare rekkevidden av advokaters rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven. Samtidig varsler Tilsynsrådet at styret vurderer å stille praktisk tilsynsarbeid på hvitvaskingsfeltet i bero i påvente av en avklaring.
Stridens kjerne er hvordan unntaksbestemmelsen i hvitvaskingsloven § 26 tredje ledd skal tolkes.
– Det er litt underlig at debatten kommer nå, med tanke på at hvitvaskingsloven har vært i kraft siden 2003 for advokaters del, og så langt vi er kjent med, har det ikke vært veldig kontroversielt å mene at advokater har rapporteringsplikt også på de områder der de i utgangspunktet er underlagt taushetsplikt, sier assisterende direktør Dag Eriksen og seniorrådgiver Jonas Haugsvold i Tilsynsrådet.
I forrige utgave av Advokatbladet uttalte Susanne Munch Thore, leder av Advokatforeningens ressursgruppe mot hvitvasking, at det er nødvendig å få en tydelig avklaring for hvordan rapporteringsplikten og konfidensialitetsplikten skal balanseres i forhold til den nye hvitvaskingsloven.
Både hun, samt lederen av Hvitvaskingslovutvalget Jon Petter Rui og advokat Jeppe Normann i Advokatlovutvalget, har i innlegg her i Advokatbladet tatt til orde for at de mener at Tilsynsrådet tolker rapporteringsplikten for vidtrekkende.
Alle parter er enige om at situasjonen er uholdbar.
Holdbart rettskilde?
Retten til konfidensielt rettsråd springer ut av både EMK og Grunnloven, og er en av grunnpilarene i rettsstaten, påpeker Advokatforeningen og Hvitvaskingslovutvalget.
Tilsynsrådet mener at henvisningen ikke nødvendigvis er så klokkeklar.
«I sin vurdering har utvalget tatt utgangspunkt i uklare rettighetsprinsipper som de mener kan utledes fra EMK art. 8 og Grunnloven § 102. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til hvor langt EMK artikkel 8 eller Grunnloven § 102 rekker overfor hvitvaskingsloven § 26 tredje ledd», heter det i brevet til Finansdepartementet.
– Vi reiser spørsmål om det rettskildebildet som Advokatforeningen og Hvitvaskingslovutvalget legger til grunn er holdbart, og har derfor bedt Finansdepartementet om en avklaring, sier Dag Eriksen.
Tilsynsrådet ber også om departementets vurdering knyttet til om Hvitvaskingslovutvalgets syn på rekkevidden av unntaket er i samsvar med Europaparlamentet og EUs rådsdirektiv om forebyggende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Gjeldende rett?
Et annet spørsmål partene ikke enes om, er om utgangspunktet for advokaters unntak fra rapporteringsplikten er blitt vesentlig endret eller ikke siden 2003, da hvitvaskingsloven ble gjeldende for advokater.
Tilsynsrådet forstår det slik at unntaket fra 2003 ble videreført i loven av 2009, og at det i gjeldende lov poengteres at unntaket videreføres også i 2018-loven.
Rui, på sin side, peker på at Hvitvaskingslovutvalget drøftet advokaters taushetsplikt og rapporteringsplikt inngående etter 2009-loven i NOU 2016:27, og at konklusjonen var at advokaters unntak fra rapporteringsplikt har samme innhold som bevisforbudsreglene i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5.
Redegjørelsen er nå gjeldende rett, ettersom hverken departementet eller Stortinget hadde merknader til utvalgets drøftelse av advokaters rapporteringsplikt, skrev Rui i et innlegg i forrige utgave av Advokatbladet.
Under radaren?
Tilsynsrådet mener at utvalget ikke klart nok formidlet dette i NOU-en.
«I NOU 2016:27 er ikke de praktiske konsekvensene av denne lovforståelsen tydeliggjort, hvilket reiser spørsmål om dette har vært tilstrekkelig utredet av utvalget, og om presentasjonen av gjeldende rett har vært tilstrekkelig vurdert av departementet etter at utredningen ble avgitt», skriver Tilsynsrådet.
Og videre: «Det vil være en svakhet ved den demokratiske prosessen dersom «ny» rett skal kunne etableres gjennom et offentlig utredningsarbeid, samtidig som verken fagdepartement eller Storting har vært klar over konsekvensene av det nye regimet», skriver Tilsynsrådet
Vanskeliggjør tilsyn
Den rettslige uklarheten skaper praktiske problemer i forbindelse med Tilsynsrådets løpende veiledning, og vanskeliggjør både bokettersyn og tilsynsbesøk, mener Tilsynsrådet, og advarer i brevet til Finansdepartementet om at advokater, med bakgrunn i uenigheten, kan komme til å nekte Tilsynsrådet innsyn ved tilsyn.
Uklarheten har også stor betydning for Tilsynsrådets ansvar som utøvende myndighet, heter det i brevet.
«Hvis advokaten – med støtte i forarbeidene til den nye hvitvaskingsloven – mener forholdet omfattes av hans taushetsplikt og dermed faller utenfor rapporteringsplikten, vil det bli feil om Tilsynsrådet skal sette til side denne prinsipielle og konkrete vurderingen og selv foreta rapportering til Økokrim».
