- Advokater kan stå i et avhengighetsforhold til kriminelle, heter det i Nasjonal risikovurdering 2022.Foto: Wirestock
- Risikoen for hvitvasking knyttet til advokater er vurdert å være betydelig
Det finnes advokatforetak i Norge som trolig kontrolleres av andre enn daglig leder eller eier av foretaket, advarer Økokrim og PST i fersk risikovurdering.
I en fersk nasjonal risikovurdering peker Økokrim og PST på at risikoen knyttet til advokatvirksomheter har økt.
Betalingsforetak, advokater og regnskapsførere vurderes å ha høyere risiko enn i forrige nasjonale risikovurdering, noe som primært skyldes bedre informasjonsgrunnlag, heter det i rapporten, der advokater omtales 86 ganger.
Annonse
Dette er den femte samlede risikovurderingen av trusler, sårbarheter og risikoer for hvitvasking og terrorfinansiering som er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Mens risikoen for hvitvasking anses moderat for verdipapirforetak, revisorer, forsikringsforetak og kreditt- og finansieringsforetak, anses den som betydelig for advokater, eiendomsmeglere, regnskapsfører og e-pengeforetak.
- Advokater bistår med låneformidling
Økokrim har utarbeidet risikovurderingen for hvitvasking, mens PST har gjort tilsvarende for terrorfinansiering.
I et eget kapittel viet advokater, vises det til at det i Norge finnes advokater som er siktet eller mistenkt for økonomisk kriminalitet, og at sakene ofte gjelder skattesvik, bedrageri, konkurskriminalitet, regnskapskriminalitet, økonomisk utroskap, underslag eller hvitvasking.
Rapporten viser til internasjonale erfaringer der det settes opp fiktive lån for å muliggjøre finansielle transaksjoner til og fra klienters kontoer.
«Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har også avdekket flere tilfeller hvor advokater bistår med låneformidling og oppgjør uten å kunne dokumentere særlig kunnskap om realiteten bak låneavtalene, og saker hvor advokater brukes for å skjule reelle eierforhold i et foretak», heter det.
Videre vises det til at Tilsynsrådet har «avdekket flere eksempler på at advokater i realiteten driver ren betalingsformidling via sin klientkonto».
Økonomisk kriminalitet via klientkontoen
Økokrim og PST skriver at enkelte advokater har tilrettelagt for økonomisk kriminalitet ved bruk av klientkonto.
«Klientkontoen benyttes blant annet til å unndra kreditorgjeld, bedrageri og hvitvasking. Tilsynsrådet erfarer flere tilfeller der det er grunn til å mistenke at advokater bevisst bistår kriminelle aktører/nettverk med å flytte penger som ledd i en hvitvaskingsprosess.»
Kriminelle aktører investerer i privatboliger og næringsbygg, både i Norge og i utlandet. Det benyttes ofte stråpersoner og stråselskaper for å tilsløres midlenes opphav og reell eier. I tillegg kan profesjonelle aktører som eiendomsmeglere og advokater medvirke med fiktive verdivurderinger og tilrettelegge for såkalt svingdørsalg, hvor samme eiendom omsettes hyppig og gjerne med unormal prissetting.
Nasjonal risikovurdering 2022
«Tilsynsrådet har også erfart at advokater ubevisst har bistått kriminelle aktører ved å gjennomføre transaksjoner der advokaten ikke kjenner til eller har vansker med å avklare det underliggende grunnlaget for overføringen.»
Mistenkelige transaksjoner
Antallet mistenkelige transaksjoner økte med tretti prosent fra 2020 til 2021.
Tilsvarende økning forventes i 2022.
Totalt kom det inn 16.513 meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021.
Disse fordelte seg slik:
Fra banker: 11.045
Utenlandske betalingsforetak: 2384
Betalingsforetak: 171
E-pengeforetak: 14
Kredittforetak og finansieringsforetak: 252
Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta: 135
Verdipapirforetak, forvaltningsselskap og forvaltere av alternative investeringsfond: 16
Forsikringsforetak og forsikringsformidlere: 320
Eiendomsmeglere: 1777
Autoriserte regnskapsførere: 104
Statsautoriserte revisorer: 41
Advokater: 16
Innenlandske spilltjenester: 129
Andre: 109
Advokaters klientkonto er spesielt egnet til å hvitvaske midler fordi kontoen sørger for anonymitet rundt pengeøverføringer, påpeker Økokrim.
Det vises også til Tilsynsrådets årsrapport for 2021, der Tilsynsrådet påpekte at det «har avdekket en generelt svak risikoforståelse blant advokater når det gjelder egen virksomhet, samt en manglende forståelse av rekkevidden av lovens transaksjonsbegrep.»
Og videre:
«Det avdekkes ofte svakheter i foretakenes virksomhetsinnrettede risikovurdering. Det har også blitt avdekket svikt i etterlevelsen av interne rutiner, blant annet som følge av mangelfulle internkontrollrutiner i de større advokatforetakene.»
I rapporten vises det til at Tilsynsrådet tror det er store mørketall knyttet til brudd på advokaters rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven.
- Skjuler transaksjoner
At hvitvaskingsloven er dårlig tilpasset advokaters virksomhet, utgjør en sårbarhet, mener Økokrim.
Det vises til eksempler der «penger skifter eier ved at advokaten, etter klientenes ønske, har slått sammen eller overført midler tilhørende ulike klienter på restkontoene i advokatregnskapet skjer uten sporbar fysisk overføring av midler, noe som skjuler transaksjoner».
Ikke alle advokatfirmaer er hva de utgir seg for å være, ifølge rapporten:
«Det er advokatforetak som trolig kontrolleres av andre enn de personene som formelt står oppført som daglig leder og/eller eier av foretaket. Dette kan være personer uten advokatbevilling og som på ulike måter kan knyttes til et kriminelt miljø.»
«Tilsynsrådet frykter at kriminelle aktører kan få kontroll med virksomheten i advokatforetak ved at advokater av ulike årsaker befinner seg i et avhengighetsforhold til bakmenn som har til hensikt å utnytte advokatvirksomheten til kriminell virksomhet.»
- Uklarheter rundt hvitvaskingsloven og rekkevidden av advokaters taushetsplikt
«Arbeidet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er fortsatt preget av uklarheter rundt hvitvaskingsloven og rekkevidden av advokaters taushetsplikt. Uklarhetene omfatter rekkevidden av lovens transaksjonsbegrep og rekkevidden av særskilte unntak fra advokatenes rapporteringsplikt. Finansdepartementet har i en uttalelse tidligere lagt til grunn at advokatenes rapporteringsplikt representerer et klart unntak fra advokatens lovbestemte taushetsplikt. Problemstillinger knyttet til forholdet mellom hvitvaskingslovens regler og rekkevidden av advokaters taushetsplikt kan få fornyet aktualitet i forbindelse med innføring av ny lov for advokater (Prop. 214 L (2020–2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)).»
