Tilsynsrådet vil endre hvitvaskingsloven for å kunne ilegge gebyrer på inntil ni millioner kroner

Finansdepartementet har i dag sendt et forslag om endringer i hvitvaskingsloven på høring. Det er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som har utarbeidet forslaget på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Tilsynsrådet foreslår å endre ordlyden i fem paragrafer i hvitvaskingsloven og to paragrafer i hvitvaskingsforskriften, slik at advokatforetak og rettshjelpsforetak omfattes av disse.

Les hele høringsnotatet her.

- Utilsiktet at foretak ikke er omfattet

Tilsynsrådet mener at det fremstår som utilsiktet i forarbeidene at advokatforetak og rettshjelpsforetak ikke er særskilt nevnt i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav C, som definerer hvem loven gjelder for. 

Her heter det at loven gjelder for «advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp».

For tre år siden varslet Tilsynsrådet departementet om at det ikke benytter seg av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyrer etter hvitvaskingsloven § 49 «fordi lovens ordlyd tilsier at det er den enkelte advokat, og ikke advokatforetaket som sådan, som er pliktsubjekter etter loven».

Dette ønsket Justisdepartementet å endre, så i mai i fjor fikk Tilsynsrådet i oppdrag å utrede og vurdere hvilke plikter etter hvitvaskingsregelverket som også bør gjelde for advokatforetak, samt muligheten for å kunne ilegge advokatforetak overtedelsesgebyrer etter hvitvaskingsloven.

- Ingen tungveiende grunner

Det finnes ingen tungtveiende grunner for at advokatforetak skal vurderes på en annen måte enn eiendomsmeglingsforetak, regnskapsselskaper og godkjente revisorselskaper når det gjelder pliktene etter hvitvaskingsloven, mener Tilsynsrådet.

«En presisering av at også advokatforetak er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil i større grad sikre etterlevelse av regelverket og redusere risikoen for at advokatvirksomhet blir misbrukt til hvitvasking eller terrorfinansiering. Ettersom overtredelser av hvitvaskingsloven er sanksjonert, og det er internasjonale forventninger om at sanksjonene benyttes, bør det fremgå klart av ordlyden i lovteksten hvem som er pliktsubjekter etter loven.»

Det vil dessuten være mer effektivt å rette sanksjoner også mot foretakene, mener Tilsynsrådet.

Enkelte mener at advokatforetak allerede er omfattet av loven

I høringsnotatet viser Tilsynsrådet til Universitetsforlagets lovkommentar til hvitvaskingsloven på Juridika.no, der forfatterne mener at advokatforetak er rapporteringspliktige etter dagens lov.

Forfatterne peker på at hvitvaskingsloven § 4 annet ledd innledningsvis vises til både juridiske og fysiske personer. «Videre viser forfatterne til at både ordlyden i fjerde hvitvaskingsdirektiv og formålsbetraktninger taler for en slik forståelse av loven. Forfatterne nevner også at det ikke har vært lovgivers intensjon at hvitvaskingsloven bare skal gjelde for fysiske personer som utøver advokat- og rettshjelpsvirksomhet», skriver Tilsynsrådet.

Tilsynsrådet konkluderer med at det i dag er uklart om advokat- og rettshjelpsforetak er omfattet av gruppen rapporteringspliktige omtalt i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd c.

- Vil hindre unødig ressursbruk

Ettersom overtredelsesgebyrer er en inngripende reaksjonsform, kan det ikke være tvil om hvem som kan ilegges en slik sanksjon, og det er derfor behov for en lovregel som er utformet på en måte som gjør anvendelsesområdet klart, mener Tilsynsrådet. 

«Dette vil sikre forutberegnelighet og rettssikkerhet for de rapporteringspliktige, samtidig som det hindrer unødvendig ressursbruk for tilsynsmyndigheter og domstolen knyttet til avklaring av kompetansespørsmål og kompliserte vurderinger av skyldspørsmål.»

- Vanskelig å vurdere subjektiv skyld hos den enkelte advokat

Tilsynsrådet mener det er vanskeligere å ansvarliggjøre advokater i større advokatforetak enn i små med få ansatte.

«En stor andel av de rapporteringspliktige advokatene driver sin virksomhet gjennom advokatforetak med mange ansatte advokater. I slike tilfeller blir vurderingen av subjektiv skyld hos den enkelte advokat en vanskelig øvelse.»

«Ansvarsfordelingen i større advokatforetak vil variere mellom ulike grupper av advokater. For eksempel er det kun advokater med ansvar for foretakets regnskap, revisjon og rapportering til Tilsynsrådet som i praksis vil anses som ansvarlige for den overordnede driften av advokatforetaket. Ansatte advokater er i stor grad fritatt for dette ansvaret gjennom dispensasjon fra disse forpliktelsene. I realiteten vil det normalt være enklere å konstatere skyld for den enkelte advokat i små foretak, enn i store. Dette kan igjen medføre at det utvikler seg en urimelig forskjellsbehandling når det gjelder bruk av overtredelsesgebyr. Hensynet til likebehandling ved bruk av overtredelsesgebyr tilsier derfor at advokat- og rettshjelpsforetakene som sådan er rapporteringspliktige.»

Ikke klageadgang

I dag er det ikke klageadgang over avgjørelser som Tilsynsrådet treffer etter hvitvaskingsloven, påpekes det i høringsnotatet.

«Det vil derfor heller ikke være klageadgang over avgjørelser om ileggelse av overtredelsesgebyr.  (...) Tilsynsrådet har derfor ikke funnet grunn til å foreslå en endring av dette nå. Det vises til at klageadgangen utvides når advokatloven trer i kraft, og at en vedtak om bruk av overtredelsesgebyr uansett vil kunne angripes ved søksmål mot staten ved Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.»

Tilsynsrådet foreslår også å gjøre et unntak i hvitvaskingsloven § 4 fjerde ledd for rapporteringspliktige advokater som driver eiendomsmegling i medhold av sin bevilling, se høringsnotatet side 18.

Finansdepartementet ber om at høringsnotatet leses i lys av at rettsrådsmonopolet vil oppheves når advokatloven trer i kraft. Da vil enhver kunne yte rettslig bistand utenfor rettergang, og dagens ordning med rettshjelpere vil bortfalle.

Ekspertutvalget mot hvitvasking: - Uholdbar situasjon

Kristine Frivold Rørholt, divisjonsdirektør i DNB for Group compliance Financial Crime og leder av Advokatforeningens ekspertutvalg mot hvitvasking, forteller at det har vært ulike oppfatninger om advokatfirmaer er underlagt loven, eller om det kun er den enkelte advokat. 

- Advokatforeningens oppfatning er at hjemmelen i dag ikke er tilstrekkelig til å ilegge advokatfirmaer overtredelsesgebyr. Det er en uholdbar situasjon at det er uklart hvem som er pliktsubjekter etter regelverket, så dersom Tilsynsrådet skal ilegge advokatfirmaer overtredelsesgebyr, er det nødvendig med endring, sier hun.

- I dag er det heller ikke klart i alle situasjoner hva som er krav etter hvitvaskingsloven, og dermed hva som utgjør brudd på loven. Dette berøres ikke av forslaget, men er et spørsmål som kan bli mer aktuelt når Tilsynsrådet eventuelt tar i bruk muligheten til å gi overtredelsesgebyr, sier Rørholt.

Advokatforeningen kommer til å inngi et høringssvar. Høringsfristen er 2.juledag, altså 26.desember 2024.