De fire store tar markedsandeler

I mange land er de store revisjonsselskapene i ferd med å bli de store advokatfirmaene.

Advokatbransjen liberaliseres i store deler av verden, og reglene for hvem som kan drive advokatvirksomhet og eie advokatfirmaer blir løsere. I mange land betyr dette at revisjonsselskapene er i ferd med å bli de store advokatfirmaene.

I Spania har de fire store revisjonsselskapene, PWC, EY, KPMG og DeLoitte allerede 28 % av det juridiske markedet i Spania. Tallene for Tyskland er 20 %, Polen er 12 %, Frankrike er 11 % og England 6,5 % PWC har selv sagt at de tar mål av seg å bli et av de 20 største selskapene innen juridiske tjenester innen 2020 (intervju med PWC’s juridiske sjef i The Lawyer i mars i år). I seminaret med en tittel som viser til Trollmannen fra Oz: «Toto, I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore», ble det mye snakk om hvorvidt man burde kaste seg på «toget» før det er for sent, eller om «toget» for vanlig advokatvirksomhet allerede har forlatt stasjonen.

- Det er ingen vei tilbake. Særlig de unge juristene presser på for å få liberale endringer. De ser at klientene trenger kostnadseffektive løsninger, og at dette gir dem mulighet til å vøre kreative og innovative, sa Karl Veldkamp fra Canada. En ny canadisk undersøkelse viser at bare 25 % av de juridiske behovene til folk flest ivaretas av advokater.

- Advokatene i Canada klarer ikke å møte dagens juridiske utfordringer, konkluderte Veldkamp.

Blir børsnoterte selskaper

Advokatfirmaer i store deler av verden kan nå børsnoteres. I England er nå stadig flere advokatfirmaer aksjeselskaper – nettopp for at de da kan hente inn ekstern kapital, og eksterne eiere som har kompetanse man ikke finner i tradisjonelle advokatfirmaer.

- Samtidig ser vi en økende grad av mer radikale eierstrukturer, som er mer kommersielle og aggressive – på en måte som tradisjonelle avdokatfirma ville ha vegret seg for å bli. De store firmaene vegrer seg imidlertid for å bli aksjeselskaper, fordi de har underavdelinger i land som ikke godtar en slik eierstruktur, sa Stephen Denyer i The Law Society of England and Wales, med base i London.

- Liberaliseringsreformen førte til veldig opphetede debatter i Australia. Liberaliseringen var da også betydelig. På 90-tallet kunne vi bare praktisere i den staten vi hadde tatt eksamen i. Skulle vi flytte til en annen stat, måtte vi ta hele jussutdannelsen på nytt. Reformen ga et stort potensiale, og gode muligheter til å tilby kunder ulike tjenester og nye produkter, og vi kunne møte kundens behov bedre. Mange partnere tjente dessuten god på at de kunne ta firmaet sitt på børs. Advokatfirmaet E.G Slater & Gordon seksdoblet aksjeverdien på få år, og ekspanderte virksomheten til England, sa Shelley Dunstone i Legal Circles i Australia.

Selger sjela?

Mange av advokatene som satt i salen var bekymret for utviklingen. Særlig de afrikanske advokatene likt dårlig en utvikling der man «selger sjela» til profesjonen. En deltaker fra Australia pekte på at en liberalisering gir en mulighet for å få inn kapital den gamle partnerskapsmodellen ikke kunne klare, men kostnaden var at man ble arbeidstakere, og mister eierkontrollen. En dansk deltaker mente det var naturlig at klientene ønsker seg billige tjenester fra en tilbyder, men at det er politikerne som må bestemme om de skal få dette, og at advokatenes uavhengighet er det viktigste å hegne om.

Tyske Claudia Seibel i Deutcher Anwaltsverein var en av dem i panelet som uttalte seg kritisk, og mente at advokatene jo tross alt er rettens håndhevere, ikke kommersielle aktører. De fleste som kom fra juridiksjoner som allerede har liberalisert advokatbransjen, mente imidlertid at dette var en utvikling som var håpløs å stoppe.

- Dette handler om fundamentet til den juridiske profesjonen. Klientene vil ha en rådgiver, og jo flere tjenester du kan tilby, jo lettere er det for klientene. Det gjør det også mer interessant å være advokat, fordi det gir deg flere karrieremuligheter, påpekte Mark Gillan i Patton Boggs i de Arabiske emiratene.

De fire store allerede giganter

Colin Ives i BDO i London var spesielt opptatt av de store revisjonsfirmaene. Han mente de allerede hadde et forsprang på advokatfirmaene, og at de står på spranget for å ta markedsandeler der advokatbransjen blir liberalisert.

- Revisjonsfirmaene kan drive med juridiske tjenester rundt de tjenestene de allerede tilbyr klientene, påpekte Ives.

- Det er de gode marginene som er årsaken til at så mange vil inn i advokatbransjen. Særlig de fire store revisjonsfirmaene vil ha en del av kaken. De er allerede i businessen, og de vokser ekepsjonelt. DeLoitte har allerede en vekstrate på 8 % i året. Det er heller ikke lengre sant at revisjonsselskapene ikke tar high-end-markedet. De har dessuten et bredere kontaktnett hos klientene. Der advokatfirmaet bare har kontakt med daglig leder, snakker revisjonsselskapene med markedsdirektør, HR-direktøren og de andre mellomlederne i tillegg til daglig leder, sa Michael Roch i KermaPartners i London. Roch mente revisjonsfirmaene var kommet lengre også på flere andre områder:

- Mens de tradisjonelle advokatfirmaene sitter på gjerdet og bruker alt for mange arbeidstimer og er for lite innovative når det gjelder å ta i bruk nye dataløsninger, har de fire store revisorfirmaene vært kjempeflinke. Advokater er heller ikke gode på å ivareta klienten. Det råder en gammel forståelse i bransjen om at man får en klient, har han gjennom hele livet og hjelper ham med alle juridiske problemer han kommer til å få. Det har ikke vært sant på mange år, sa Roch.