Advokater ruser seg mer enn andre

Dette kom frem da temaet «Sex, drugs and legal practice» stod på dagsordenen på IBA. Advokatforeningens leder Merete Smith var en av foredragsholderne i sesjonen.

– Det er vanskelig å vite hvor langt man kan gå i å hjelpe en som selv ikke vil ha hjelp. Samtidig er det ofte klienter som lider, og dette er det vårt ansvar å forhindre, sa Smith.

Hun fortalte noen suksesshistorier fra Advokatforeningens arbeid.

– Vi ble en gang kontaktet av en advokats kone, som var fortvilet over at mannen var forsvunnet. Vi fikk noen til å ta over firmaet nesten umiddelbart, fordi det var frister som var i ferd med å gå ut. Etter et par dager fikk vi tak i ham, og overtalt ham til å oppsøke et behandlingssenter. Det gjorde han, og i dag går det bra med ham. Den eneste som kjenner til historien, er jeg, kona og advokaten som tok over klientene, fortalte Smith.

Et annet eksempel handlet om partnere som tok grep da deres kollega ikke kom på jobb.

– De fortalte ham at situasjonen ikke ville få noen følger dersom han dro til legen og skaffet seg sykemelding, og gikk til behandling. Denne advokaten har mange ganger takket kollegene sine for at de handlet slik de gjorde, sa Smith.

Advokatforeningen har en egen støtteforening som bistår advokater med problemer, og kan også formidle psykologbistand.

Lite hjelp fra andre

Mange firmaer har innført overvåkingsprogrammer for å hindre at rusmisbrukende kolleger blir et problem for firmaet og klientene.

– Stressnivået i bransjen er høyt, og er en korridor til rusmisbruk, sa advokat Robert Vineberg i det canadiske firmaet Davies Ward Phillips & Vineberg.

En studie publisert i International Journal of Law and Psychiatry viser at 18 prosent av advokater som har praktisert mellom to til tyve år har et problematisk forhold til alkohol. Tallet øker til 25 prosent for advokater som har praktisert i yrke i mer enn tyve år.

Mark Hepburn er psykolog i LawCare i Skottland. Hans klienter er jurister og advokater, og han har mange å ta av. De misbrukende klientene er svært ensomme med sitt problem. Det er et stigma rundt psykisk helse som gjør at advokater ikke forteller om problemene sine, og om de gjør et, er advokater dårlige til å hjelpe hverandre, påpekte Hepburn. Ikke er de enkle å behandle, heller.

– Advokater gir ofte en god begrunnelse for den situasjonen de er i, men ikke den virkelige begrunnelsen. Det ligger i profesjonens natur å rasjonalisere, sa Hepburn

Kulturelle forskjeller gjør det dessuten vanskelig å definere hva som er et normalt alkoholforbruk. Er det like greit å drikke mye når man er i femtiårene, som når man er i tyveårene? Og hvor mye er for mye?

– Hvor mye man drikker har ikke nødvendigvis noe med problemet å gjøre. Jeg hadde en advokat som bare drakk en gang i året, i november. Han drakk bare ti dager i året, noe som jo ikke er mye. Men det kaoset han skapte, og den mangel på kontroll han hadde i disse ti dagene, var et stort problem, sa Hepburn.

Stress = rus

Han sa seg enig med Vineberg om at stressnivået i bransjen er hovedårsaken til advokaters rusproblem.

– Ofte blir det en ond sirkel, der man takler stress med alkohol, og alkoholen skaper mer stress. Jeg har hatt en klient som var så stresset at han gravde ned klientenes mapper i hagen sin. Han sa han ikke hadde noen å gå til som kunne ta over klientene og ansvaret, sa Hepburn.

Hepburn fikk spørsmål om hvorvidt han trodde årsaken til det høye rusmisbruket i bransjen var bransjen selv, eller de personlighetstypene som dras mot advokatyrket.

– Den typen personligheter som dras mot advokatyrket kjennetegnes av at de liker å drive seg selv, de er gjerne pedantiske, rasjonelle og kravstore. Dette er personlighetstrekk som man ofte finner hos dem som får rusproblemer, sa Hepburd.

Et kjennetegn på et mulig misbruk, kan først og fremst registreres i humørsvingninger, fortalte han.

– Folk som ikke er så hyggelige å være sammen med, har ofte problemer. Søvnløshet, hodepine og det at man ikke klarer å legge jobben fra seg, er andre faretegn.