Advokat-utfordringer verden over

SYDNEY:

– Som kvinnelig advokat i Zimbabwe har jeg mindre tid til å pleie uformell kontakt med klienter enn det menn har. Mannlige advokater tar gjerne med klienten ut etter jobb, og kan dermed bygge et sterkere forhold til hverandre – og få nye saker, ofte på bekostning av andre advokater. Som kvinne   må man som regel hjem til mann og barn rett etter jobb.

– Noe skjer med kvinnene på veien før de blir partnere. Andelen kvinnelige fullmektiger er høyere enn mannlige, men så forsvinner mange av dem ut. Det er ganske åpenbart at en stor andel vektlegger familien. Men det er blitt enklere å kombinere. Men det er ingen tvil om at vi også i vårt selskap trenger flere kvinnelige partnere. For øyeblikket har vi bare én kvinnelig partner, sier Samuli Koskela.

– Det er sjette året jeg er på IBA. Først nå begynner jeg å skjønne hva dette egentlig handler om. På et av seminarene for noen år siden hadde vi bare masse møter med andre firmaer. Det ble alt for mye, sier Koskela.

– En av de største utfordringen for nigerianske advokater må være at folk flest tror vi lyver hele tiden. Det gjør vi selvsagt ikke, men for folk flest er nok advokatyrket dessverre synonymt med usannheter. Det er flott å få møte internasjonale kolleger her på IBA – og om jeg for eksempel skal til Norge, kan jeg ta kontakt med advokater som har vært her.

– Som ung forretningsadvokat er det forventet at man gjerne er på kontoret i tolv timer om dagen. Da blir det liten tid til å skaffe nye kontakter og klienter, og å pleie nettverket. Fordi du nesten er nødt til å kjenne administrerende direktør eller general counsel i selskapene for å få til en avtale, er det utfordrende å skaffe nye klienter.

– En av de aller største utfordringen for oss som fullservicefirma er nok de store kulturforskjellene mellom Dehli og Mumbai. Både når det gjelder ulike rutiner og arbeidsmetoder er det til dels store forskjeller, sier Cyril Shroff. Han satt i et bredt sammensatt panel da temaet kultur i partnerskapene var oppe til debatt under en sekvens på årets IBA.

– Å gjøre klientene tilfredse med regningen er blitt en stadig større utfordring. Før pleide vi å få betalt pr. time, men de siste årene har det skjedd en dreining mot at stadig flere klienter ønsker å betale pr. oppdrag i form av en fast sum eller et suksesshonorar. Jeg har vært advokat i tretti år, dette er en endring jeg har sett de siste fem-ti årene. Det er trolig bare bra – det gjør oss advokater mer effektive!

– Tilgang til e-post på mobilen har gjort mye enklere, men også ført til en forventning fra klientene om at man svarer på problemene deres umiddelbart – uavhengig av når på døgnet de tar kontakt.  Ellers tror jeg det ligger store muligheter i at det australske markedet kan integreres ytterligere i det asiatiske markedet fremover.

– Det er svært interessant å se hva som er problemer og utfordringer i andre land. I gamle dager visste man lite om hva som foregikk utenfor sitt eget land. Det er viktig å bruke IBA til å plukke opp internasjonale trender. Tidligere har jeg sett at ting som ikke har vært et problem i Italia, men blitt tatt opp her som problemer i andre land, senere har kommet til Italia også.

– Utfordringen i Italia er stadig den samme, nemlig at systemet er veldig tregt. Advokatbistand er ikke spesielt dyrt, så mange har råd til å bruke advokat, og rettssikkerheten er sånn sett god. Men konsekvensene er at det blir utrolig mange saker – der noen tar utrolig lang tid. Saker som går hele veien til Høyesterett kan ta nesten ti år, sier Laura Opilio.

– I Spania var det tidligere ingen restriksjoner på hvem som kunne ta jusutdannelse. Bare i Barcelona, hvor det bor halvannen million, er vi 16.000 advokater, hvorav nesten 5000 jobber på offentlig salærsats. Dette gjør at de ikke tjener særlig godt. Men for folk er det bra fordi prisene går ned. Vi får som regel ikke timebetalt, men pr. sak, men det er ganske enkelt å forutse hvor lang tid en sak tar.

Bildetekst: