Advokatfullmektig Adriana Castro (til høyre) fra Costa Rica jobbet mellom riene da hun fødte sitt andre barn.Foto: Kari Hegstad
IBA slår alarm om advokaters psykiske helse
En av tre advokater opplever at jobben har en negativ eller ekstremt negativ innvirkning på deres psykiske helse. Frykten for karrierekonsekvenser gjør samtidig at de færreste våger å være åpne.
«Basert på det du vet i dag om hvordan det er å jobbe som
advokat, ville du anbefalt barna dine en slik karriere?»
I et rom fullt av senioradvokater fra hele verden var det
færre enn fem hender som ble rukket opp blant publikum da dette spørsmålet ble
stilt i forbindelse med en sesjon om advokaters mentale helse under
IBA-konferansen i Seoul i 2019.
Annonse
Denne uformelle undersøkelsen ble opptakten til et større
prosjekt med formål om å kartlegge psykisk helse blant advokater fra alle
verdenshjørner. I løpet av høsten 2020 sendte 3256 advokater fra 124
forskjellige land inn sine svar til IBA, og på IBA-konferansen i Miami i november ble
resultatene fra undersøkelsen lagt frem.
Hovedfunn
1 av 3 sier jobben har en negativ eller ekstremt negativ
innvirkning på deres psykiske helse.
41 prosent sier de ikke tør å være åpne om psykisk uhelse
med arbeidsgiver i frykt for negative karrierekonsekvenser.
17 prosent av advokater sier de er redde for ikke å bli tatt
seriøst om de åpner seg om psykisk uhelse på arbeidsplassen.
82 prosent av advokatfirmaer og juridiske institusjoner sier
de tar psykisk helse seriøst.
– Det er virkelig alarmerende at én av tre advokater mener
jobben har en negativ eller svært negativ innvirkning på deres psykiske helse.
Desto mer bekymringsfullt er det at dette er et tema nesten ingen tør å snakke
om, sa debattleder Steven Richman fra USA.
Jobbet under fødselen
Han mener problemene starter allerede i studietiden, og at
den mentale belastningen for mange blir en trofast følgesvenn gjennom store
deler av yrkeslivet.
– Én ting er at man som ung advokat må venne seg til et høyt
tempo og en hverdag som sjeldent gir rom for hvile. Man har ofte ambisjoner om
å prestere, og da kan det paradoksalt nok oppleves enda mer stressende å skulle
senke tempoet. Mange havner nok i en ond sirkel der både hvile og mangelen på
hvile etter hvert blir forbundet med stress, tilføyde den irske advokaten
Antoinette Moriarty.
Adriana Castro fra Costa Rica fortalte om hvordan arbeidspress
og prestasjonsstreben har blitt en del av alle livssituasjoner – også på fødestua.
– Da jeg skulle føde mitt andre barn for noen år siden, tok
jeg frem PC-en og jobbet mellom riene. Teamet mitt og jeg arbeidet med en
viktig sak i denne perioden, og jeg hadde ikke samvittighet til å si nei da de
ringte under fødselen. Jeg var så redd for at de skulle se på meg som en byrde
som ikke jobbet hardt nok. Det er helt sprøtt når jeg tenker på det i ettertid,
fortalte Castro.
Ledelsen har ansvaret
Ifølge Deborah Enix-Ross, som er president i The American
Bar Association, må initiativet til endring komme fra toppen.
– Hvis sjefen sier «jeg kan jobbe selv om jeg har influensa,
det går helt fint» eller «det går bra at dere ringer meg under fødselen»,
sender dette et signal til fullmektigene om at det er slike offer som kreves
for å nå toppen. Sjefens hensikt kan være helt uskyldig, og kan til og med være
uttrykk for et ønske om å være tilgjengelig for hjelpetrengende fullmektiger, men
i realiteten kan disse små tingene få helt motsatt effekt.
– Hvis jeg sender en e-post sent fredag kveld, passer jeg
alltid på å understreke at jeg ikke vil ha svar før på mandag. Bare denne lille
setningen kan ha enormt mye å si for en ung fullmektig som ellers er villig til
å gjøre hva som helst for å gi et godt inntrykk, forklarte hun.
- Psykisk uhelse må normaliseres
Mye er også gjort dersom man tilrettelegger for større
åpenhet rundt psykisk uhelse, innvendte kanadieren Jeffrey Davis.
– En positiv side ved koronapandemien har vært at psykisk
uhelse på mange måter er blitt mer transparent enn før. Flere har turt å være
åpne for eksempel om ensomhet, og dette er med på å normalisere psykiske problemer
som en større eller mindre del av hverdagen til de aller fleste.
– Det er få som tør å skille seg ut i advokatbransjen, men
for komme noen vei med de faretruende tallene undersøkelsen ga oss, er vi
tvingende nødt til å sette inn aktive og målrettede tiltak. Stigmaet rundt
psykisk uhelse stikker svært dypt i denne bransjen, understreket Davis.
IBA Mental Health and Wellbeing 2020
Gjennomført av International Bar Association (IBA) mellom juli
og desember 2020, med formål blant annet å kartlegge psykisk helse hos
advokater fra hele verden, hvordan advokatfirmaer og andre juridiske
institusjoner forholder seg til ansattes mentale helse, samt hvilke jobbmessige
og helsemessige konsekvenser som oppstår som følge av psykisk uhelse blant
advokater.
3256 individer og 186 advokatfirmaer/juridiske
institusjoner besvarte undersøkelsen.
Respondentene kommer fra 124 forskjellige land.
Av respondentene er 56 prosent kvinner og 43
prosent menn.