- Ikke alle jurister har nødvendig kompetanse til å gi rettshjelp til barn

Frivillige rettshjelpsordninger har gjennom flere tiår bygget opp et viktig rettshjelpsmiljø for sårbare grupper i samfunnet.

Organisasjoner som JussBuss, Jurk, Gatejuristen og Oslo kommune Fri rettshjelp bidrar til viktig rettshjelpsarbeid, og er med på å styrke rettssikkerheten til flere svake samfunnsgrupper.

Det er samtidig noen særlige krav som stilles til dem som skal gi rettshjelp til barn. Barn er en sårbar gruppe med særlige behov, og de er i mindre grad i stand til å kunne si fra dersom de skulle oppleve noe som galt. Rettssikkerhet er derfor særlig viktig ved utøvelsen av rettshjelp til barn.

Barn vil ofte være prisgitt at rettshjelperen har kompetanse og erfaring slik at de riktige spørsmålene stilles, og at relevante prosesser identifiseres, og den riktige tilnærmingen velges til rett tid.

Blir ikke dette gjort fra starten av en sakshenvendelse, vil en sak kunne få en feil prosesstart, og svekke barnets rettssikkerhet.

- Krever mengdetrening

Til dem som skal gi rettshjelp til barn, må det derfor stilles særlige krav til kompetanse og erfaring, noe ikke enhver jurist eller advokat uten erfaring innen feltet nødvendigvis har.

Faglig kvalitet og kompetanse bygges opp gjennom erfaring og under viktig veiledning fra erfarne advokater. Derfor blir advokatfullmektiger gradvis introdusert i arbeidet med saker der klienten er et barn, og derfor følger prinsipalen svært tett opp for å sørge for at advokatbistanden til barnet er av tilfredsstillende faglig kvalitet.

Rettshjelp til barn krever mengdetrening og tett oppfølging fra en advokat som besitter den nødvendige erfaringen og kompetansen. Rettshjelperen må evne å etablere en tillitskontakt med klienten, ofte på kort tid, samt identifisere de relevante problemstillingene.

- Streng regulering av advokatens utøvelse av rettshjelp

Særlig innenfor barneverns-, strafferetts- og psykisk helsevernfeltet kreves det kompetanse fra en erfaren advokat. Utøvelse av rettshjelp til barn fra jurister uten den erfaringen og kompetansen som en advokat vil ha, vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig, og noen ganger heller ikke forsvarlig.

Gjennom reglene om god advokatskikk og bestemmelser i flere sentrale lover, har vi en streng regulering av advokatvirksomheter og advokatens utøvelse av rettshjelp.

Tilsvarende regulering har vi ikke for andre rettshjelpere. Det er i dag ingen klar og helhetlig regulering for andre rettshjelpere, og som påpekt i Prop. 214 L (2020-2021) er det vanskelig å utarbeide et generelt regelsett for alle som kan yte rettslig bistand uten å ha advokatbevilling.

Må være uavhengige

Reglene for god advokatskikk sikrer at de rådene som advokaten gir har den nødvendige kvaliteten og etiske forankringen som kreves, og er bærebjelken for å sikre klienten forsvarlig og etisk god advokatbistand.

Et viktig krav som stilles til advokater er å ikke ha noen form for nærhet eller avhengighetsforhold til offentlige organer, da dette vil kunne reise usikkerhet til advokatens integritet og lojalitet til klienten, og svekke rettssikkerheten til den som mottar rettshjelp.

I saker som gjelder barn kommer dette ofte på spissen da deres rettshjelpsbehov ofte vil dreie seg om brudd på deres rett til å bli hørt, til å medvirke, og til å gjøre gjeldende sine rettigheter i svært inngripende forhold, og der motparten ofte er ulike offentlige organer, både kommunale og statlige.

- Ikke regulert etter tilsvarende krav

Det er mange advokater som har brukt flere år på å spesialisere seg innen konkrete rettsområder og særskilt innen bistand til barn. Rettshjelpen vil kunne dreie seg om barn i krise der feil råd eller tilnærming i saken, fort vil kunne føre galt av sted for barnet.

De mange advokatkontorene som jobber særlig mye med saker som gjelder barn, bruker mye tid og ressurser på å bygge den kvaliteten og kompetansen som gjør at de blir spesialister.

Advokatenes rettshjelp til barn er dermed strengt regulert og i lys av dette knytter det seg en usikkerhet til frivillige virksomheter som tar sikte på å gi rettshjelp til barn, men som ikke er regulert etter tilsvarende strenge krav.

Det nyetablerte Rettssenteret har ifølge sine nettsider en målsetting om å utvikle et gratis landsdekkende rettshjelpstilbud til barn. Formålet og intensjonen er uforbeholdent god, men når virksomheten ikke er underlagt de samme krav som advokater, og er prisgitt bidrag fra frivillige til å drive rettshjelp, men uten offentlige ordninger som fører tilsyn med virksomhetens utøvelse av rettshjelp, mener jeg dette ikke er en tilfredsstillende måte å drive rettshjelp til barn på.

- Problematisk

Jeg har selv vært gatejurist og er grunnleggeren av rettighetsbasen Unge Duer som ble driftet i årene 2011 – 2017, der det aktivt ble jobbet med folkeopplysning og rettighetsinformasjon til unge over hele landet.

Jeg heier derfor helhjertet på frivillig arbeid som kan bidra til å styrke rettighetene og rettighetsinformasjon til barn og unge. Men jeg mener det er problematisk dersom frivillige virksomheter, under dagens system, skal gi rettshjelp til barn - da dette er noe ganske annet og langt mer ansvarstyngende og risikofylt enn å gi rettshjelp til voksne.