- Inkassoloven må endres

En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet leverte i 2020 forslag til ny inkassolov og forskrift. 

Det ble foreslått en rekke endringer som vil redusere profittmarginen til inkassoselskapene og gjøre det lettere for folk å gjøre opp for seg. 

Vi er inne i en dyrtid hvor det haster å få på plass alle endringene som ble foreslått av arbeidsgruppen. Hvor blir det av endringene?

En analyse utført av Horde viser en voldsom økning i inkassosaker. Eksempelvis har personer i aldersgruppen 18-25 hatt en økning i inkassogjeld på 73 prosent det siste halve året. 

Personer over tretti år har i snitt over 20.000 kroner i inkassogjeld, som er en økning på nesten førti prosent målt mot november 2022.

Stadig flere saker går altså til inkasso, og nordmenn får høyere og høyere inkassogjeld. I tillegg melder også inkassobyråene om en markant økning av boliglån som går til inkasso, selv om boliglånet er det siste nordmenn lar være å betale.

En viktig bidragsyter til nordmenns voksende gjeld og betalingsproblemer er inkassosalær. Nordmenn betaler faktisk opp til femti ganger mer i inkassosalær en svensker og finner!

Det er på høy tid at Stortinget regulerer inkasso slik at flere kan gjøre opp for seg, istedenfor å legge opp til stor profitt for inkassoselskapene.

Inkassosalærene må fortsatt ned

Inkassoforskriften ble endret i tråd med arbeidsgruppens forslag i 2020, der de viktigste endringene var at gebyrene for purringer og inkassovarsler ble redusert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner ble redusert fra 350 kr til 175 kroner.

Salærene for krav høyere enn 500 kroner ble redusert med ti prosent, en reduksjon som Jussbuss mener er altfor lav. Salærene for høyere krav må reduseres ytterligere, dette er også i tråd med arbeidsgruppens forslag.

 Det er urimelig at inkassoselskapene krever gebyrer og salærer som ikke gjenspeiler reelle kostnader i dagens automatiserte inndrivelsesprosess.

En nedjustering av satsene vil forhindre at inkassator krever gebyrer og salærer flere ganger større enn den opprinnelige summen. 

Skyldnere vil ofte ha større problemer med å innfri disse kravene, og det virker mot sin hensikt å ilegge gebyrer som gjør kravet enda vanskeligere å innfri.

En samfunnsrolle med et stort ansvar

Inkassoselskapenes oppgave er å inndrive pengekrav, enten på vegne av seg selv eller andre. Dette er en viktig samfunnsrolle som i utgangspunktet leder til at folk gjør opp for seg. 

Dessverre stiller ikke dagens inkassolov strenge nok krav til hvordan inkassoselskapene skal forholde seg til skyldnerne.

Når dette er tilfelle, kan selskapene derfor velge løsninger som i stor grad tjener deres interesser, men som kan får store konsekvenser for den enkelte skyldner. Det foreligger ingen insentiver til å redusere inndrivelseskostnadene for inkassoselskapene. 

Profitten til selskapene kommer fra skyldneren, og løsningene inkassoselskapene velger vil naturligvis gå på bekostning av den enkelte skylder.

- Forslagene må gjennomføres

Jussbuss mener at flere av forslagene som ble lagt fram av arbeidsgruppen i 2020 må gjennomføres i inkassoloven. Disse endringene gjelder blant annet inkassoselskapenes plikt til å ha kommunikasjon med skyldneren, skyldnerens rett til å slå sammen krav og gjennomføre nedbetalinger som går til hovedstolen av kravet.

Dette er viktige endringer som kan være avgjørende for å unngå at folk havner i alvorlige økonomiske situasjoner i en dyrtid. I en tid hvor boliglån går til inkasso og SIFO rapporterer om flere husholdninger som opplever matusikkerhet, er dette en lovendring som ikke kan utsettes lenger.

Jussbuss arrangerer debatt om dagens inkassoløsning på Deichman Grünerløkka 21. november kl. 18.