Vil gi media innsyn i straffesaker

– Vi har ikke noe alminnelig dokumentinnsyn i rettspleien slik vi har i forvaltningen. Etter dagens regler har ikke allmennheten rett til innsyn i straffesaksdokumenter. Politi og påtalemyndighet kan under visse forutsetninger velge å praktisere meroffentlighet.

Det sier medierettsadvokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud. Hun mener det bør lages et enklere lovverk, hvor det innføres et alminnelig prinsipp om dokumentoffentlighet også i rettspleien.

– Vi må utrede den svenske ordningen. Vi trenger ikke gå lenger enn til grensen for å finne en helt annen åpenhet rundt dette. Der fungerer det godt, og de har det i ryggmargen, sier hun.

Innsyn fra tiltale

I Sverige er det slik at alle saksdokumenter i utgangspunktet er tilgjengelig for allmennheten i det øyeblikket det blir tatt ut tiltale, med unntak av personalia, etterforskningstaktisk informasjon og liknende, forteller Nyrud. Hun etterlyser en kulturendring i norsk politi og påtalemyndighet.

– Hvis man begynner å grave seg ned i de kildene vi har om dette, så finnes det ganske mange utredninger og uttalelser fra lovgiver de siste tiårene om at vi må se på dette regelverket, samt vurdere allmennhetens rett til innsyn i strafferettspleien, sier hun og fortsetter:

– Hensynet til allmennprevensjon forutsetter at publikum blir kjent med hvilke handlinger som er kriminalisert, og hva som blir virkningen av lovbrudd. Når myndighetene har innledet straffeforfølgningen vil det dessuten foreligge en offentlig interesse i å overvåke og kontrollere at den forfølgningen er forsvarlig.

Ekko av Storberget

Journalistlaget har kjempet for økt åpenhet i flere år, og i 2007 sa også daværende justisminister Knut Storberget (Ap) til Aftenposten at han ønsket å øke kontrollen med politiets arbeid.

Uttalelsen kom i kjølvannet av granskingsrapporten etter Fritz Moen-saken.

– Jeg mener situasjonen krever mer åpenhet, og det må bli lettere å kunne ettergå og kontrollere politiets arbeid. Jeg er derfor for å innføre den svenske ordningen, der allmennheten kan få innsyn i straffesaksdokumentene når tiltale tas ut, sa Storberget.

Et kaos av regler

Ina Lindahl Nyrud mener bestemmelsene for dokumentinnsyn, og spesielt medienes innsynsrett, har gått ut på dato.

– De er heller ikke i tråd med EMK artikkel 10 om ytringsfrihet, mener hun.

Medierettsadvokaten viser blant annet til Treholt-saken som et eksempel, hvor Høyesterett i 2013 besluttet at NRK skulle få innsyn i sikkerhetsgraderte lydopptak fra hovedforhandlingen nettopp på bakgrunn av direkte anvendelse av EMK artikkel 10, til tross for at de norske reglene ikke åpnet for dette.

Nyrud mener det norske regelverket på området er et salig kaos.

– Det står litt i offentlighetsloven, litt i straffeprosessloven, litt i tvisteloven hvis man ser på sivile saker, det er forskrifter, det er rundskriv og veiledere til rundskriv. Regelverket vi har er veldig uklart og usystematisk. Det trenger en opprydning, mener hun.

Skjønnsavhengig

I Riksadvokatens veileder for innsyn i straffesaksdokumenter for andre enn sakens parter (2017) står det at: «Påtalemyndigheten må bidra til å gi media rammebetingelser de er avhengig av for å kunne utføre sitt viktige samfunnsoppdrag.»

Ifølge Nyrud er utlevering av informasjon helt avhengig av den enkeltes skjønn i politi og påtalemyndighet.

– Tilbakemeldingen jeg får fra journalister, er at de har lagt seg på en nokså restriktiv linje, og at problemet med å ha et sånt regelverk er at det blir ulik praksis.

Hun mener derfor det må kjøres inn et overordnet prinsipp.