Klageren i saken hadde vært mistenkt i en henlagt straffesak. Den 7. februar i år ba han Øst politidistrikt om utskrift av saksdokumentene i saken, jf. straffeprosessloven § 28.
En og en halv måned senere hadde han ikke fått svar fra politiet, og han bestemte seg for å purre.
Øst politidistrikt opplyste så at det kunne ta «noe tid» for politiet å vurdere kravet, men skrev at klageren kunne avtale tid med sin nærmeste politistasjon for oppmøte og gjennomlesning der. Dersom klageren ikke ønsket fysisk oppmøte, ble det opplyst at politiet skulle «se på muligheten» for utlevering «etter hvert».
Klageren purret igjen 12. april 2024. Øst politidistrikt opplyste i brev 16. april 2024 at behandling av innsynskravet fortsatt ville ta «noe tid» grunnet «mange andre gjøremål».
Fikk dokumentene etter fire måneder
Saken ble klaget inn til Sivilombudet 15. mai 2024. Klageren hadde da fortsatt ikke mottatt utskrift av dokumentene i saken. Ombudet fikk senere opplyst at dokumentene ble oversendt til klageren 18. juni 2024, mer enn fire måneder etter at han først ba om det.
Ved sin behandling av saken henvendte Sivilombudet seg til politidistriktet, og ba om en redegjørelse for årsaken til den lange saksbehandlingstiden, og om de anså behandlingstiden for å være i tråd med god forvaltnings-/påtaleskikk.
Ombudet lurte også på om politidistriktet anså sine svar til klageren for å være i tråd med kravene til foreløpig svar, jf. god forvaltnings-/påtaleskikk.
Det gjorde ikke Øst politidistrikt.
Når det gjaldt saksbehandlingstiden i klagerens sak, innrømmet politidistriktet at den samlede saksbehandlingstiden var for lang, og at den overskred hva som kan anses som god påtaleskikk.
Politidistriktet svarte videre at de ikke anså svarene til klageren for å være i tråd med kravene til foreløpig svar. Videre erkjente politidistriktet også at de, i den grad det var behov for en nærmere utdypning av kravet, burde ha angitt dette i svaret til klageren.
Ingen frist i straffeprosessloven
For ombudet reiste saken likevel spørsmål om hvilke frister som gjelder for påtalemyndighetens behandling av krav etter straffeprosessloven § 28, samt hvilke krav som påligger påtalemyndigheten om å gi informasjon under sakens gang.
Ombudet viste til at straffeprosessloven ikke fastlegger noen frist for behandling av innsynskrav i straffesaker.
Videre kommer ikke forvaltningsloven, herunder dens § 11 a om saksbehandlingstid, direkte til anvendelse for påtalemyndighetens behandling av krav om utskrift i medhold av straffeprosessloven § 28, jf. forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b.
Men ombudet viste til at forvaltningslovens regler likevel er utslag av generelle forvaltningsrettslige prinsipper og normer for god forvaltningsskikk.
Disse prinsippene og normene har derfor også betydning for påtalemyndighetens behandling av krav om utskrift av straffesaksdokumenter i avsluttede saker, i den grad de følger av lovgivningen i strafferettspleien og hensynene bak lovgivningen slik de kommer til uttrykk i kravene til god påtaleskikk.
«Én uke kan oppfylle kravet»
Det ble videre vist til tidligere uttalelser fra Sivilombudet, der det er lagt til grunn at hva som er forsvarlig saksbehandlingstid for påtalemyndighetens behandling av innsynskrav i avsluttede straffesaker «må avgjøres konkret i den enkelte sak, og at det kan variere med sakens art og omfang. En saksbehandlingstid på én uke kan etter omstendighetene oppfylle fremdriftskravet.»
Videre ble det vist til at «et krav fra sakens parter om utskrift av straffesaksdokumenter vil kunne miste sin aktualitet og betydning dersom saksbehandlingen tar lang tid, og at rask saksbehandling kan være viktig av hensyn til partenes tillit til politiets og påtalemyndighetens virksomhet.»
I den konkrete saken var det ikke påvist særskilte egenskaper ved klagerens sak som tilsa at politidistriktet hadde behov for en forlenget behandlingstid. For ombudet fremsto saken tvert om som «relativt enkel og lite omfattende».
Det faktum at innsynssaker etter straffeprosessloven § 28 kan medføre krevende vurderinger, var dermed ikke noe som gjorde seg gjeldende i den konkrete saken.
Heller ikke at politidistriktet hadde foreslått at klageren i stedet kunne møte opp på en politistasjon for gjennomlesing, kunne begrunne den lange behandlingstiden, da dette ikke var i tråd med klagerens krav.
På denne bakgrunn var ombudet enig i svaret Øst politidistrikt hadde medgitt - den samlede saksbehandlingstiden overskred hva som kunne anses som god påtaleskikk.
Ikke tilfredsstillende foreløpige svar
Også Øst politidistrikts foreløpige svar til klageren var klart i strid med kravene til god påtaleskikk, ifølge Sivilombudet: Svarene ga ikke klageren tilstrekkelig informasjon slik god påtaleskikk krever. Ombudet ba derfor Øst politidistrikt «merke seg» de rettslige utgangspunktene som gjelder for foreløpige svar, samt å innarbeide disse i sine interne rutiner for behandling av innsynskrav etter straffeprosessloven § 28.
Øst politidistrikt hadde for øvrig opplyst at det ikke forelå statistikk for behandlingstiden for krav om utskrift av straffesaksdokumenter for andre typer saker, men at det tilstrebes at behandlingstiden ikke skal overstige én måned.
Ut fra denne opplysningen var det «grunn til å tro» at behandlingen av krav om innsyn etter straffeprosessloven § 28 også i en rekke andre saker ikke skjer innen rimelig tid, slik kravene til god påtaleskikk krever, ifølge Sivilombudet.
Behandlingstid på én måned er nemlig «vesentlig lengre» enn det som kan anses som «rimelig tid» i de fleste saker. Ombudet ba derfor Øst politidistrikt om en tilbakemelding om behandlingstiden i tilsvarende type saker innen utløpet av januar 2025.
For øvrig ble Øst politidistrikt bedt om å oppdatere rutinebeskrivelsene sine slik at de bedre legger til rette for behandling av innsynskrav i tråd med god påtaleskikk.
Uttalelsen kan du lese her.
