Siri Teigum er leder av Advokatforeningen og partner i Thommessen.
Foto: Kari Hegstad
Mener advokatbransjen har en vedvarende utfordring med at menn tjener mer enn kvinner
- Vi ser at det oppstår lønnsforskjeller når karrieren utvikler seg. En av årsakene kan være at kvinner møter større forventninger knyttet til omsorgsoppgaver og familieliv, noe som kan påvirke karrierevalg, sier Advokatforeningens leder, Siri Teigum til Dagens Næringsliv.
Dagens Næringsliv publiserte lørdag en artikkel som blant annet inneholder en inntektsoversikt fordelt på alder og kjønn.
Ifølge artikkelen, har mannlige advokater en vesentlig høyere inntekt enn kvinnelige.
Ifølge DNs tall, er inntektsforskjellene store blant kjønnene nærmest fra første arbeidsdag. En 35 år gammel mannlig advokat har en snittinntekt som er hele 462.000 kroner høyere enn en kvinnelig advokat på samme alder, ifølge tallene.
Mens en mannlig advokat på 45 år har en inntekt som er dobbelt så høy som en kvinnelig advokat i samme aldersgruppe.
Eiere og ansatte i samme gruppe
DN skriver at den har samlet inn ligningstallene til om lag ni tusen advokater som tjener over 500.000 kroner i året. Ifølge DN er advokatfullmektiger ikke representert i statistikken.
Advokattilsynets register viser at det er 9571 praktiserende advokater i Norge. Om lag en tredel av disse er bedriftsadvokater, organisasjonsadvokater og offentlig ansatte advokater.
Av ligningstallene DN har samlet inn, er altså om lag en tredel advokater som ikke arbeider i private advokatselskaper.
DNs tall omfatter både eiere og ansatte, og viser snittinntekt, ikke medianinntekt. Høye partnerinntekter drar snittene opp.
Her er DNs tall:
Dagens Næringslivs tabell over snittinntekt basert på alder og kjønn blant advokater
Kilde: Dagens Næringsliv
Ifølge DN er snittlønnen for advokater og eiere 1.395.357 kroner for kvinner og 2.165.079 kroner for menn, eller 1.780.218 kroner, hvis man regner alle advokater under ett.
Advokatforeningen: 1,2 millioner kroner i snittlønn
DNs inntektstall er mye høyere enn Advokatforeningens tall for 2023, som ikke inkluderer eiere.
Ifølge Advokatforeningens tall var snittlønnen for alle ansatte advokater 1.213.581 kroner. Tallet skiller ikke mellom kjønn.
Slik ser Advokatforeningens tall for ansatte advokater ut i 2023:
- Advokat i advokatforetak: 1.090.346 kroner
- Bedriftsadvokat i privat virksomhet: 1.454.465 kroner
- Internadvokat i offentlig sektor: 1.042.521 kroner
- Advokat i organisasjon eller forening: 1.266.993.
- Menn har fem prosent høyere lønn og 35 prosent høyere bonus
Ifølge Advokatforeningen, er kjønn en viktig indikator for en ansatts lønn. I sin lønnsstatistikk for 2023, skriver foreningen på sin medlemsside for lønnsstatistikk:
«I gjennomsnitt har en mannlig ansatt 21 prosent høyere
lønn enn en kvinnelig ansatt. Mye av dette kan derimot forklares med at en
stadig økende andel av unge ansatte er kvinner, slik at en gjennomsnittlig
kvinnelig ansatt er vesentlig yngre enn en gjennomsnittlig mannlig ansatt. I
tillegg er det en relativt større andel kvinnelige respondenter i offentlig
sektor, enn i de øvrige sektorene - og en relativt mindre andel
kvinnelige respondenter blant bedriftsadvokater, noe som også vil påvirke
gjennomsnittslønnen for kjønnene.
«En mann med samme erfaring,
med samme alder, på samme type arbeidssted, på samme geografiske lokasjon og
med samme stillingstittel som en kvinne, har i gjennomsnitt en lønn som er cirka fem prosent høyere enn kvinnens, og en bonus som er cirka 35 prosent høyere. »
- Tar mer ansvar hjemme
Advokatforeningens leder Siri Teigum sier til DN at én årsak til ulikhetene i inntekt kan skyldes at kvinner tar mer ansvar på hjemmebane.
– Tallene viser åpenbart at bransjen har en vedvarende utfordring i forhold til kjønnsbalanse, sier Teigum til avisen.
Hun viser også til at mange kvinnelige advokater, i større grad enn mannlige, velger å jobbe som internadvokater eller organisasjonsadvokater, og at det er en overvekt av kvinner som jobber på offentlig rettshjelpssats.
– Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med lik erfaring på like arbeidssteder er mindre, og hovedsakelig drevet av den resultatavhengige inntekten, altså bonus, provisjon og partnerutbytte. Dette er avlønning som er avhengig av individuell inntjening, sier Teigum til avisen.