To verdener i én bransje

Dette er Advokatbladets lederartikkel fra nr. 7 / 2023.

Nylig ble skattelistene lagt frem, og Dagens Næringsliv publiserte en søkbar oversikt over to tusen advokater som alle har det til felles at de tjente mer enn 1,9 millioner kroner i fjor.

73 advokater kunne vise til en inntekt på over tjue millioner kroner, 47 advokater til en inntekt mellom 15 og 19,99 millioner kroner, og 104 advokater hadde en inntekt på mellom 10 og 14,9 millioner kroner. Totalt hadde 224 advokater en inntekt på over ti millioner kroner.

Det er svært få advokater som jobber på offentlig rettshjelpssats blant advokatene med høyest inntekt, men noen er det. 

Norges største strafferettsfirma Elden har tolv advokater på topp 2000-listen, med inntekter fra 1,9 til 4,8 millioner kroner (sjefen selv er ikke med, da han har hemmelig adresse og derfor ikke figurerer på skattelistene). Flere av Elden-advokatene på listen jobber på andre rettsområder enn straff.

Noen få andre strafferettsfirmaer har enkeltmedarbeidere representert på listen i den nedre enden, men de fleste glimrer med sitt fravær.

- Feilaktig inntrykk

Hvordan er det å være blant de 73 advokatene som hadde over tjue millioner i inntekt? Hvor mye kommer inn på kontoen hver måned da? Hva bruker man så mye penger til?

Slikt kan man lure på, og det gjør folk. Det heter seg at i Norge er misunnelsen sterkere enn kjønnsdriften.

Men listen har flere ringvirkninger enn å skape misunnelse: Den gir også et feilaktig inntrykk av bransjen. De 73 i 20-millioner-klubben utgjør bare 2,7 prosent av alle landets advokater. Og de 1871 advokatene som hadde en inntekt eller lønn over to millioner kroner, utgjør 23 prosent av advokatene.

Inntrykket som mange nok sitter igjen med, er at advokater flest er en svært høytlønnet gruppe.

Rettshjelpssatsen drar ned inntekten

Snittlønnen for ansatte advokater, der partnere ikke er medregnet, er 1.187.588 kroner, ifølge Advokatforeningens lønnsundersøkelse.

Men for advokater som tar oppdrag på den offentlige rettshjelpssatsen, ser bildet helt annerledes ut. Snittlønnen for gruppen som jobbet over halvparten av tiden på rettshjelpssats, var 779.794 kroner i fjor.

For denne gruppen kan 2000-listen bli en enorm motivasjon til å skifte beite. Det vil i alle fall lønne seg økonomisk.

Nylig ble SV og Ap- og Sp-regjeringen enige om statsbudsjettet for neste år. Det kom ikke en krone ekstra til advokatene. Satsen landet på 1215 kroner, som er hele 249 kroner mindre enn det Salærrådet samvittighetsfullt regnet seg frem til at vil være en bærekraftig sats i 2024.

Anbefalingen ikke fulgt

For Salærrådet må situasjonen være smått absurd. Rådet består av tre profesjonelle og høyt ansette fagfolk som ble oppnevnt av regjeringen til å utføre et oppdrag, nemlig å komme med en anbefaling om et bærekraftig nivå på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.

For å komme frem til sin første anbefaling, hadde rådet fire møter. Det la frem en grundig anbefaling på 22 sider. Den andre anbefalingen, som kom 1. november, er på ti sider, og kom etter fire møter.

Ingen av rådets anbefalinger er blitt tatt hensyn til, eller kommentert, fra Justisdepartementets side, men er behandlet som luft.

Mange av sakene der det ytes rettshjelp på offentlig sats, er saker som er i kjernen av borgernes rettssikkerhet, poengterte rådet i sin første anbefaling. Det uttalte også at dersom salærsatsen er for lav, vil dyktige og erfarne advokater velge bort saker betalt av det offentlige.

Nettopp. Skattelistene viser for all verden at advokater som jobber på rettshjelpssatsen - og som i mange tilfeller må jobbe gratis for å få gjort jobben sin skikkelig – vil kunne ha mye å tjene på å velge andre rettsområder.

Forsvarergruppen og bistandsadvokatutvalget fortviler over at regjeringen totalt har ignorert Salærrådets anbefaling, og rasler med sablene om nye aksjoner.

Vi går et spennende år i møte. Advokatbladet ønsker leserne en god høytid.