Nå tilbys det også en bachelor i klarspråk ved Universitetet i Oslo, som blant tar for seg forholdet mellom lingvistikk og juss.
Godt lovspråk er avgjørende for demokratiet, mener klarspråk-forsker
Til tross for at Norge har de korteste lovene i verden, er det mye som tyder på at måten vi lager lover på er veldig god, sier Jon Christian Fløysvik Nordrum.
I fjor ble lovgivningslære introdusert som et nytt fag ved det juridiske fakultet, med Jon Christian Fløysvik Nordrum som fagansvarlig.
Han er Norges første juridiske klarspråk-forsker og kan betegnes som en ekspert på lovgivningsmodellens utvikling.
Annonse
- Vi kan veie lovsamlinger. Vi kan telle ord eller bokstaver. Uansett hvordan vi måler: Norden har de korteste lovene i verden. Norske lover er kanskje de aller korteste - eller sagt på en annen måte; de minst presise av alle, sier Nordrum til forskningsmagasinet Apollon.
Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis i klarspråk og lovgivningslære, UiO. Foto: UiO
- Det har vært lite oppmerksomhet om hva som særpreger den nordiske lovgivningsmodellen. Det er synd. Mye tyder på at måten vi lager lover på i Norden - hvordan vi forbereder, skriver, vedtar og håndhever lovene våre - er god, fortsetter han.
Lange tradisjoner
Den juridiske språkforskeren er opptatt av historie, og allerede i kongesagaene finner man flere referanser til lover og lovgivningsidealer - som at det må være likhet for loven, eller at ingen står over loven.
- At loven skal henvende seg direkte til folk, er et demokratisk lovgivningsideal med lange tradisjoner i Norden. Om folk ikke forstår hva loven sier, vil de ikke rette seg etter den, og de vil heller ikke kunne mene noe om reglene som gjelder i samfunnet. Godt lovspråk er avgjørende for demokratiet, sier Nordrum til Apollon.
- Vi trenger å gjøre mer av det samfunnsviterne gjør, nemlig å sammenlikne oss med andre. Når vi sammenlikner rettssystemet vårt med andre lands rettssystemer, ser vi tydeligere hva som er særegent for oss. Da vil vi blant annet kunne oppdage at amerikanske lover er 15 ganger så omfattende som våre norske lover er.
Et paradoks
Korte lover, slik som de norske, er ofte upresise, overordnede og skjønnsmessige, bestående av begreper som «særlig behov», «forsvarlig» og «urimelig».
Vaghet til tross presiseres reglene over tid gjennom dommer, forskrifter og praksis, sier Nordrum til forskningsmagasinet.
- Vi skulle tro at all denne vagheten ville gå på bekostning av rettssikkerheten og forutsigbarheten. Men i internasjonale målinger av rettslig forutsigbarhet i et samfunn og i hvilken grad det hersker rule of law, rettssikkerhet eller rettsstat - troner Danmark, Norge og Sverige suverent på topp. Vi har paradoksalt nok de korteste lovene i verden, kombinert med størst grad av rettslig forutsigbarhet.
30 millioner til forståelig språk
For tre år siden inngikk daværende kommunalminister Jan Tore Sanner en klarspråk-avtale med Universitetet i Oslo, hvor departementet forpliktet seg til å gi 30 millioner kroner over en periode på ti år. Målet er at nyutdannede jurister skal kunne skrive klare og forståelige juridiske tekster.
I fjor ble altså Nordrum den første her i landet til å forske på juridisk klarspråk.
- Det er viktig å få frem at dette ikke handler om rettskriving, men om kommunikasjon av rettsregler. Vi vet eksempelvis oppsiktsvekkende lite om hvordan lovene leses av folket, sier han til Advokatbladet.
