Sterkt uenige: Jusprofessor Mads Bryde Andersen og advokat Lena Frånstedt Lofalk.
For redde for interessekonflikt?
- Det er på høy tid å ta en debatt om praktiseringen av reglene om advokaters interessekonflikter er gått for langt, mener jusprofessor Mads Bryde Andersen ved København universitet.
Hans foredrag «Interessekonflikter i advokatvirksomhet» trakk mange interesserte tilhørere til auditoriet i Domus Bibliotheca under det Nordiske juristmøtet.
- Det er kanskje litt provoserende, men det er en interessekonflikt som sjelden legges frem, men som er der, og det er den utpregede oppfattelsen av at advokatrollen er for kostbar. Denne interessekonflikten er ikke til klientens glede. Dette faktum må tas med når advokater setter seg på sin høye hest og sier at de må heves over enhver kritikk om mulige interessekonflikter, innledet Andersen.
Annonse
Han mener at reglene om interessekonflikter bør lempes på, og har formulert åtte teser der han utdyper hvorfor. Her er de, i korthet:
1) Advokatens interessekonflikter oppstår først og fremst ved risiko for maktmisbruk. Denne risikoen er dog kun kritisk i visse oppdrag, og man lever med den i andre sammenhenger.
2) Hensynet til fortrolighet og lojalitet rommer den andre hovedbegrunnelsen for å anta en interessekonflikt. Men også disse hensynene veier forskjellig i forskjellige oppdrag.
3) Appearance-hensynet spiller en stor rolle i den profesjonsetiske diskusjon, men dekker ofte over praktiske vanskeligheter med å godtgjøre tap av fortrolighet og lojalitet.
Andersen peker under dette punktet på at de danske advokatetiske regler går for langt, «når de helt generelt og unntaksfritt fastslår at reglene om interessekonflikter både gjelder når advokater utøver advokatvirksomhet i et fellesskap, i et advokatselskap, (…) eller i kontorfellesskap, og når advokaten inngår i andre samarbeider, samvirker og fellesskap mellom advokater eller advokatvirksomheter.»
4) Flere hensyn til klienten taler for å tillate oppdrag tross risiko om maktmisbruk, fortrolighetstap og appearance.
To sentrale hensyn bør ivaretas, påpeker Andersen; Klientens frihet til selv å velge advokat, og hensynet til klientens økonomi, ettersom kostnadene ved å bytte advokat etter en konfliktsjekk belastes både advokat og klient.
5) Det er usikkert når advokatens interesser identifiseres med andres (andre klienters eller samarbeidspartnere).
6) Klientens velinformerte samtykke bør tillegges større betydning for avgjørelsen om det foreligger en interessekonflikt.
7) Interessekonflikter ved identifikasjon bør med klientsamtykke kunne bøtes på med hjelp fra «chinese walls» (byggtekniske hindringer eller et regelverk, red. anmerk.)
8) En moderne interessekonfliktregulering må ta utgangspunkt i en kategorisering av konflikttypene i fire ulike kategorier, og designes deretter.
- Min konklusjon er at advokater bør være mer påpasselige overfor den ugjennomsiktige rådgivningen, og mindre påpasselig overfor enkle oppgaver med stort beslutningsrom. Å få klientens samtykke er lettere i de små oppgavene enn i de store, sa Andersen.
Lose-lose, ikke win-win
Hans forslag til en oppmykning av interessekonflikt-regelverket fikk dårlig mottagelse hos koreferent i møtet; advokat Lena Frånstedt Lofalk fra Sverige.
- Interessekonflikter er ikke eksakt de samme i alle nordiske land, men ganske like. I Sverige skulle danskens forslag føre til en dramatisk nedgang i klientenes beskyttelse, vil jeg påstå, sa Lofalk.
Forslaget virker riktig nok gunstig for både klient og advokat, medga hun.
- Klienten får velge den advokaten klienten vil ha, og advokatens fordel er han ikke behøver å takke nei, men kan få inn så mange oppdrag som mulig, og dermed øke inntektene. Det høres ut som win-win, men min oppfatning er at det blir lose-lose. Advokattittelen taper anseelse, og klienten taper beskyttelse, sa Lofalk.
Møter motstand
- Det er ingen overraskelse at mine teser møter motstand. Men i et lite samfunn, som Bornholm, kan man for eksempel ha en advokat som brukes av kommunen. En klient som har hatt noe å gjøre med kommunen, og som trenger hjelp til en eiendomssak, skal advokaten da si nei til oppdraget?
- Mitt poeng er at i ganske enkle oppgaver, hvor store hensyn ikke gjør seg gjeldende, er det litt «overkill» å bruke alle disse hensynene for å forhindre en avtale. Jeg mener at den største interessekonflikten er den økonomiske relasjonen mellom advokat og klient, den diskuteres ikke. Burde vi ikke gjøre det, spurte Mads Bryne Andersen.
Små firmaer
Advokat Erik Thyness, partner i Wiersholm, roste Andersen for å bringe temaet på banen.
- Konfliktlinjen jeg ser er mellom store og små firmaer. Naturlig nok er det lettere å ha interessekonflikter i små firmaer. Egeninteresse kan påvirke vår egen argumentasjon. Men jeg ser et stort behov for klare regler, og en individualisert tilnærming. Jeg tror dette må løses i mer detaljert regulering enn vi har i dag. Vi må bygge på hensyn, og ikke tradisjon. Dagens etiske regelverk er fryktelig vanskelig, og det er et betydelig behov for revisjon, sa Thyness.