Advokatforeningen setter sluttstrek i Uganda og Guatemala

Sterke minner strømmer på når utvalgsleder Susanne Munch Thore og medlemmene Paal-Henrich Berle og Kjersti Hasfjord forteller om samarbeidet med advokater i Uganda og Guatemala.

– I Uganda har vi hørt om unge menn som har sittet fengslet i årevis uten engang å ha sett en dommer, og møtt rettsløse enker som er drevet ut av husene sine av mennenes arvinger, for å nevne et par eksempler. Noe annet, og større, er å erfare hvordan våre advokatkolleger både i Uganda og Guatemala vokter over rettsstaten, og hvordan de opptrer vis-a-vis myndighetene. Dette imponerer oss, sier de tre.

De forteller at Uganda Law Society, som har vært Advokatforeningens samarbeidspartner, for et par år siden saksøkte staten, etter at en paragraf i Grunnloven ble endret som spesifiserte hvor lenge en president kan sitte ved makten.

– Søksmålet var et direkte angrep mot den sittende presidenten, og ble trenert til etter at presidenten var gjeninnsatt. Men spørsmålene saken reiste blir stadig mer aktuelle også i vår egen del av verden - vi vet jo alle hva som skjer i Tyrkia, Polen, Ungarn og i Russland, for eksempel. I mange av landene vi har tette relasjoner til, opplever vi at myndighetene systematisk uthuler folks rettssikkerhet og menneskerettigheter, og at domstolene politiseres. At våre kolleger i Uganda har guts og evner til å stå opp imot dette, er imponerende, og noe vi tar med tilbake til vår egen hverdag, sier Berle.

– Vi kan ikke ta rettsstaten for gitt, understreker han.

En annen erkjennelse er at saksfeltene advokatkollegene opplever, gjerne er veldig gjenkjennelige og universelle, påpeker han.

21 klinikker

Uganda Law Society driver i dag 21 såkalte rettshjelpsklinikker rundt om i landet som tilbyr rådgivning og advokatbistand. Etableringen av klinikkene er en direkte følge av samarbeidet med Advokatforeningen.

– Tilbake i 1991 møtte den norske advokaten Alf Skogly presidenten i Uganda Law Society på et møte i den internasjonale advokatorganisasjonen IBA. Uganda hadde da endelig blitt kvitt diktatoren Idi Amin, og var i en prosess med å gjenoppbygge landet, men trengte ressurser og hjelp. De to fant hverandre, og kom på tanken om at Norge gjennom Norad kunne bidra til å styrke rettsstaten i Uganda. Det var slik prosjektet kom i gang, forteller Susanne Munch Thore.

Skogly var leder i det som den gang het Advokatforeningens u-hjelpsutvalg.

Norad har siden finansiert nitti prosent av den norske støtten til prosjektet, mens Advokatforeningen har bidratt med resten, som de senere årene har tilsvart om lag 300.000 kroner pr. år. Gradvis har det blitt bygget opp flere og flere klinikker i prosjektet.

– Klinikkene er bemannet av ugandiske advokater. Advokatforeningen har jevnlig besøkt prosjektet, helt fra oppstart for 29 år siden, sier Berle.

Lyttepost for Norge

Den årlige Uganda-reisen har vært langt fra en ferietur for Advokatforeningens utsendte.

– Mye skal skje på kort tid; vi skal treffe mange og foreta grundige undersøkelser av revisors regnskap, snakke med ansatte, ledelse og dommere, møte norske representanter ved ambassaden, og tilstøtende organisasjoner fra FN og andre land. Vi reiser også ut til to klinikker ved hvert besøk, forteller Thore.

For Norge og ambassaden i Kampala har Advokatforeningen og Norads prosjekt vært både en lyttepost og en inngangsdør, understreker hun.

– Samarbeidet med advokatorganisasjonene har vært et ledd i den norske strategien for å bygge opp det sivile samfunnet og rettssamfunnet i Uganda, og er også en del av FNs mål om å skape fredelige og inkluderende samfunn. At Norad har støttet et prosjekt i så mange år, er svært uvanlig. Vanligvis er støtten kortvarig.

Uganda er full av bistandsorganisasjoner, og det internasjonale engasjementet for å bygge og styrke rettsstaten er stort, sier hun.

– Uganda Law Society er blitt en sentral aktør i samfunnslivet, ikke minst innenfor justis- og rettssektoren. Innenfor selve jussen har vi ikke bidratt så veldig mye, men vi har vært en pådriver til arbeidet de har nedlagt for å få en egen rettshjelpslov; som er en årelang føljetong. Lovforslaget ble presentert for parlamentet for ti år siden, men er fortsatt ikke vedtatt.

Verdi-bygger

En gledelig observasjon, forteller Thore, er at de har møtt igjen tidligere advokater fra prosjektet som dommere.

– Dommere utsettes for mye press, domstolene er kraftig underbemannet, og dommere lever ofte ensomme liv. At prosjektet også bidrar til å rekruttere dommere med bedre moralske ressurser eller forutsetninger, er positivt.

Klinikkene gir direkte og indirekte hjelp til svært mange mennesker med veldig små midler, poengterer de tre.

Urfolk skvises

I Guatemala har Advokatforeningen samarbeidet med advokatforeningen Asociación de Abogados y Notarios Mayas de Guatemala. Den har som et sentralt mål å kjøre strategiske saker i rettsapparatet på vegne av mayafolket. Prosjektet startet opp i 2011.

– Prosjektet har ikke bistått like mange enkeltpersoner som prosjektet i Uganda, men har en annen prioritering ved at den kjører prinsipielle saker av stor betydning for mayafolket. Akkurat nå er det 26 pågående saker. Sakene handler for eksempel om rettighetene til land- og naturressurser, og tildeling av radiokonsesjoner, forteller Kjersti Hasfjord.

– Erfaringen er at sakene treneres og derfor drar ut i tid. Vi har også sett at urfolksledere i sakskompleksene blir urettmessig fengslet. Her har prosjektet bidratt med rettshjelp og sørget for flere løslatelser, sier hun.

Advokatforeningen skal ikke trekke seg helt ut av prosjektet, men innta en rådgiverrolle sammen med blant annet den norske Dommerforeningen og ICJ i Guatemala. Utenriksdepartementet har vedtatt å gi økonomisk støtte til arbeidet.

I Uganda skal IDLO (International Development Law Organization) overta Advokatforeningens og Norads rolle i klinikk-prosjektet.

Advokatforeningen bør nå vurdere nye prosjekter, mener Thore.

– Det er naturlig å se på alt som skjer i Europa. Advokatforeningen har engasjert seg i det som skjer i Tyrkia og til dels Polen og Ungarn. Det er nok naturlig at foreningen vil engasjere seg videre i disse landene, men ansvaret for dette vil ikke lenger ligge i vårt utvalg, sier Thore.